Skien prestegård
I denne artikkelen skal vi snakke om Skien prestegård, et tema som har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og interesser. Skien prestegård er et tema som har skapt mye debatt og kontrovers i nyere tid, og det er viktig å analysere det fra ulike perspektiver. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i populærkulturen, har Skien prestegård vist seg å være et tema av allmenn interesse som fortjener å bli utforsket i dybden. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere ulike aspekter av Skien prestegård, fra opprinnelsen til dens mulige konsekvenser i fremtiden.
| Skien prestegård | |||
|---|---|---|---|
 Fasaden sett fra Lundegata. | |||
| Generelt | |||
| Sted | Lundetoppen i Skien | ||
| Byggeår | 1779 | ||
| Arkitektur | |||
| Teknikk | Rokokko | ||
| Materiale | Tre | ||
| Mål | 240 kvm | ||
| Beliggenhet | |||
 Skien prestegård 59°12′24″N 9°36′18″Ø | |||
Skien prestegård ligger på Lundetoppen i Skien. Gården fikk sin nåværende form rundt 1779, etter at den hadde brent ned i bybrannen i 1777. I den store bybrannen i 1886 var gården en av de få som ikke strøk med. Dette gjør bygningen til en av de aller eldste i Skien sentrum.[1]
Gården er en trebygning på 240 kvm over to etasjer, og er bygget i rokokkostil. Bygningen har vært bolig for byens sokneprest med familie helt fra den ble bygget.
En av de mest kjente beboerne av gården er Gustav Adolph Lammers. Han var sokneprest i tida 1849–1855, og tok initiativ til å bygge et bedehus på prestegårdens grunn. Andreas Hauge har også bodd i prestegården.[2]
Referanser
- ^ Leif K. Roksund (1995). Morten Krogstad, red. Lokalhistorisk vandring i Skien. Skien: Skien kommune og Fortidsminneforeningen i Telemark. ISBN 82-90052-49-9.
- ^ Skien prestegård[død lenke], Skien kommunes nettsted (besøkt 2009-08-25)
Eksterne lenker
- (no) «Skien prestegård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.