I denne artikkelen skal vi fordype oss i temaet Sjåfør, som har vakt stor interesse på ulike områder. Sjåfør er et tema som har fanget oppmerksomheten til akademikere, fagfolk og allmennheten på grunn av dets relevans og gjennomslagskraft i dagens samfunn. Sjåfør har gjennom årene skapt debatt og refleksjon i ulike sammenhenger, fra historiske problemstillinger til teknologiske aspekter. I denne artikkelen vil vi analysere ulike perspektiver og tilnærminger til Sjåfør, med sikte på å forstå dens betydning og implikasjoner i dag.
En sjåfør er en person som fører et motorisert transportmiddel. Sjåfør brukes også som yrkestittel i forbindelse med transport av personer eller gods, da gjerne spesifisert som yrkessjåfør. Ordet kommer fra fransk chauffeur (litt. «en som varmer») i meningen fyrbøter, eller varme opp.
På norsk er det vanlig å spesifisere yrket ved å legge til transportmiddelet foran tittel, eksempelvis bilsjåfør, bussjåfør, taxisjåfør, lastebilsjåfør, og videre. Ved noen tilfeller forenkles begrepet til bare fører, eksempelvis trikkefører og togfører.
For å bli en sjåfør må personen bli godkjent gjennom å tilegne seg et sertifikat, eller førerkort. Slik sertifisering skjer via føreropplæring på godkjente kjøreskoler.
Utdanning til yrkessjåfør i Norge tar to år på videregående skole og to år i lære. Man får truckførerbevis, stroppekurs og kurs i transport av farlig gods (ADR) på Vg2 transport og logistikk. Avhengig om man velger godstransport eller persontransport, tar man førerkort hhv. klasse C og CE eller D på yrkessjåførlinja avhengig av lærekontrakten.[1]
Det kreves i dag yrkessjåførkompetanse (YSK) for transport av personer eller gods mot vederlag med et kjøretøy som krever førerrett for tunge klasser.[2]