Interessen for Siv Widerberg har vært økende de siste årene, og har blitt et samtale- og debattemne på ulike områder. Å vite mer om Siv Widerberg kan hjelpe oss å bedre forstå dens betydning og relevans i hverdagen vår. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Siv Widerberg, fra dens historie til dens innvirkning på dagens samfunn. Vi vil også analysere ulike perspektiver og meninger om saken, med sikte på å gi en fullstendig og objektiv visjon om dette temaet.
Siv Widerberg | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 12. juni 1931[1]![]() Bromma | ||
Død | 24. des. 2020[2]![]() Stockholm Högalid | ||
Beskjeftigelse | Journalist, forfatter ![]() | ||
Ektefelle | Bertil R. Widerberg (1955–1978) | ||
Far | Nils O E Palmgren | ||
Søsken | Lisbeth Palmgren | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Skogskirkegården[3] | ||
Utmerkelser | Æresdoktor ved Umeå universitet Eldsjälspriset (2011) | ||
Siv Widerberg (født 12. juni 1931 i Bromma, død 24. desember 2020) var en svensk barnebokforfatter.
Widerberg arbeidet som barneskolelærer 1951–1955 og var deretter journalist i Arbetaren 1955–1956 og i avisen Vi 1956–1965. Etter 1965 har hun vært frilansjournalist, forfatter og samfunnsdebattant. Hun har skrevet mer enn 60 barnebøker, og vært redaktør av flere antologier, slik som I denna vida värld, Barnens värsbok, Barnens första bok og diktantologiene Barndomens landskap og Kärlek och uppror. Hun har laget billedbøker sammen med Jens Ahlbom, Cecilia Torudd og andre. Hun har vært medlem av Svenska barnboksakademien.