I denne artikkelen vil vi analysere rollen til Sisinnius i dagens samfunn og utforske dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen. Fra Sisinnius som offentlig person til hans innflytelse på temaer som teknologi, økonomi og populærkultur, skal vi fordype oss i hans relevans i ulike sammenhenger. Vi vil også undersøke hvordan Sisinnius har utviklet seg over tid og hvordan dens tilstedeværelse fortsatt er betydelig i dag. Gjennom denne analysen vil vi søke å bedre forstå rollen som Sisinnius spiller i samtidsverdenen og dens betydning for individuelle og kollektive opplevelser.
Sisinnius Sisinnius | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | ca. 650![]() | ||
Død | 4. feb. 708[1][2][3]![]() Roma. Det bysantinske riket | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest ![]() | ||
Embete |
| ||
Søsken | Konstantin I | ||
Nasjonalitet | Østromerriket | ||
Gravlagt | Peterskirken | ||
Valgt | 15. januar 708 | ||
Innsatt | 4. februar 708 | ||
Forgjenger | Johannes VII | ||
Etterfølger | Konstantin | ||
Se også liste over paver |
Sisinnius (født i Syria, død 4. februar 708 i Roma) var pave fra 15. januar 708 og fram til sin død, 4. februar 708. Hans pavetid ble av de korteste i kirkehistorien.
Man kjenner ikke til når Sisinnius født, men han oppgis i Liber pontificalis som syrer, og hans far skal ha vært en Johannes. Han ble valgt til å etterfølge Johannes VII på pavestolen, selv om han var så hardt plaget av gikt at han ikke en gang kunne spise ved egen hjelp, men han hadde ikke desto mindre en sterk karakter, og ble ansett å besitte hva som krevdes av tankekraft til å virke for embetets gagn.
Under sitt korte pontifikat beordret han at bymurene i Roma skulle bestrykes med kalk for å reparere dem. Han rakk også å konsekrere en biskop til Korsika. Sisinnius var pave i bare tjue dager.
Vera von Falkenhausen: «Sisinnio». I: Massimo Bray (utg.): Enciclopedia dei Papi. Istituto della Enciclopedia Italiana, Bind 1: Pietro, santo. Anastasio bibliotecario, antipapa. Roma 2000, s. 640–641