I denne artikkelen skal vi utforske virkningen av Silkespinnere på dagens samfunn. Siden sin opptreden på den globale scenen har Silkespinnere vakt stor interesse og har skapt utallige debatter på ulike områder, som politikk, kultur, teknologi eller vitenskap. I denne forstand foreslår vi en omfattende analyse av hvordan Silkespinnere har forvandlet måten vi lever, tenker og forholder oss til verden rundt oss på. Gjennom disse sidene vil vi undersøke både de positive sidene og utfordringene som Silkespinnere gir for samfunnet vårt, med mål om å gi en helhetlig og berikende visjon om dette fenomenet.
Silkespinnere | |||
---|---|---|---|
![]() Silkeorm, kokong og voksen hann
| |||
Nomenklatur | |||
Bombycidae Latreille, 1802 | |||
Populærnavn | |||
Silkespinnere | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Sommerfugler | ||
Overfamilie | Bombycoidea | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 350 | ||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler bortsett fra Antarktis og Europa | ||
Inndelt i | |||
Silkespinnere (Bombycidae) er en gruppe av sommerfugler som hører til overfamilien spinnere (Bombycoidea). De mangler i Europa, men finnes ellers i alle verdensdeler, flest arter er det i Asia. Den mest kjente arten er silkeormen (også kalt ekte silkespinner, Bombyx mori) som har vært holdt som husdyr i flere tusen år. Denne arten er sannsynligvis utdødd i vill tilstand og finnes i dag bare i kultur.
Middelsstore (vingespenn 20 – 60 mm), som oftest hvite eller brunlige, kraftig bygde sommerfugler. Vingene er forholdsvis små sammenlignet med kroppen, særlig hos silkeormen (Bombyx mori), som har mistet flygeevnen. Kroppen er kort, tykk og tett hårete. Hodet er ganske lite, munndelene sterkt reduserte. Antennene er ganske korte og fjærformet hos begge kjønn. Forvingene er gjerne smale og mer eller mindre sigdformede, vanligvis nokså ensfargede. Bakvingene har ofte litt uttrukne bakhjørner. Sommerfuglene hviler med vingene holdt rett ut fra kroppen. Beina er ganske korte. Larvene er sylindriske, ofte tilsynelatende hårløse, men kroppen er dekket av korte, fine hår. Det finnes også noen grupper som har langhårete larver. De har en tykk, hornliknende utvekst bak.
Larvene til denne familien lever stort sett på planter av familiene Urticaceae, Bignoniaceae, Symplocacaceae, Moraceae og Theaceae. Enkelte kan gjøre skade på teplantasjer. Silkeormens larver lever på morbærtreet.
Hannene finner hunnene ved hjelp av feromoner som hunnene skiller ut, og som hannene er meget følsomme for. Silkeormens feromon, bombykol, var et av de første feromonene som ble isolert.