Silkepetrell

Denne artikkelen vil ta for seg Silkepetrell, et svært viktig tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten i nyere tid. Silkepetrell er et tema som har skapt debatt, kontrovers og har vakt interesse hos et bredt spekter av mennesker. Derfor er det avgjørende å grundig analysere alle aspekter knyttet til Silkepetrell, med sikte på å forstå dens innvirkning, dens implikasjoner og se etter mulige løsninger eller svar. Gjennom denne artikkelen vil ulike perspektiver bli utforsket, relevant data vil presenteres og det vil bli tilbudt dybderefleksjoner rundt Silkepetrell, i et forsøk på å belyse dette temaet som er så relevant i dag.

Silkepetrell
Bukside av silkepetrell
Nomenklatur
Pterodroma mollis
(Gould, 1844)
Populærnavn
silkepetrell
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenStormfugler
FamilieStormfuglfamilien
SlektPetreller
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: åpent hav
Utbredelse: sydlige halvkule
Ryggside av silkepetrell
Egg av silkepetrell

Silkepetrell (Pterodroma mollis) er en stormfugl.

Den hekker på øyer på den sydlige halvkule: Tristan da Cunha, Gough Island, Prince Edwardøyene, Crozetøyene og Antipodeøyene. Utenom hekketiden finnes den i et stort område i de sørlige havene nordover til Brasil, Sør-Afrika, Australia og New Zealand. I Norge er silkepetrell observert én gang, i Varangerfjorden i 2009.[1][2]

Tre nærstående former i Nord-Atlanteren ble tidligere regnet til silkepetrell, men har nå status som egne arter: desertaspetrell (P. deserta), kappverdepetrell (P. feae) og madeirapetrell (P. madeira).[3]

Referanser

  1. ^ a b BirdLife International (2018). «Pterodroma mollis». The IUCN Red List of Threatened Species: e.T22698080A132623309. doi:10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22698080A132623309.en. 
  2. ^ «Silkepetrell Pterodroma mollis». Artskart. Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 21. februar 2022. Besøkt 3. august 2020. 
  3. ^ H. Shirihai, V. Bretagnolle og F. Zino (2010). «Identification of Fea’s, Desertas and Zino’s Petrels at sea». Birding World. 23 (6): 239–275. 

Eksterne lenker