I dagens artikkel vil vi utforske Sigurd Scott Hansen, et svært relevant emne som har fanget oppmerksomheten til både publikum og eksperter i nyere tid. Sigurd Scott Hansen har vist seg å være et mangfoldig og tverrfaglig interessepunkt, med implikasjoner fra helse og vitenskap, til politikk og populærkultur. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke de forskjellige fasettene til Sigurd Scott Hansen, dens potensielle virkninger og dens utvikling over tid. Ved å samle oppdatert og pålitelig informasjon, søker vi å tilby en komplett og berikende visjon om dette temaet som utvilsomt vil generere refleksjoner og debatter på ulike områder.
Sigurd Scott Hansen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 24. juli 1868[1]![]() Leith | ||
Død | 24. apr. 1937[2]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende ![]() | ||
Søsken | Alf Scott-Hansen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Sigurd Scott Hansen (født 24. juli 1868 i Leith, død 24. april 1937 i Oslo) var en norsk offiser og polfarer. Han deltok i Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon over Polhavet 1893–96 som leder av de meteorologiske, astronomiske og magnetiske observasjoner om bord i «Fram».
Sigurd Scott-Hansen ble født i Leith, hvor hans var sjømannsprest. Han gikk sjøkrigsskolen og ble offiser i 1889, premierløytnant i 1892, kaptein i 1898 og kommandørkaptein i 1910.
Premierløytnant Scott-Hansen var leder av de meteorologiske, astronomiske og magnetiske observasjoner under Framekspedisjonen, og var også ekspedisjonens yngste medlem. Han var navigatør, og etter Nansens avreise fra «Fram» på sledeturen 14. mars 1895 til hjemkomsten var han nestkommanderende, med Otto Sverdrup som sjef.
Han fikk en hyllest medalje i sølv fra Royal Geographical Society for sin innsats i Fram-ekspedisjonen. En øygruppe i Karahavet er oppkalt etter Scott Hansen.