I dagens verden har Sigmund Mjelve blitt et tema av interesse for mange mennesker. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på samfunnet har Sigmund Mjelve skapt en konstant debatt som krever dyp refleksjon. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Sigmund Mjelve, fra historien til dens relevans i dag. Gjennom detaljert analyse søker vi å tilby et fullstendig og objektivt syn på Sigmund Mjelve, med sikte på å gi leserne en bredere forståelse av dette emnet.
Sigmund Mjelve | |||
---|---|---|---|
Født | 6. apr. 1926[1][2]![]() Hubei (Kina) | ||
Død | 26. nov. 1995[2]![]() Moss (Østfold) | ||
Beskjeftigelse | Lyriker | ||
Ektefelle | Turid Mjelve (1951–1995) (avslutningsårsak: personens død)[3] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Språk | Norsk[4] | ||
Utmerkelser | Gyldendals legat (1990) Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (1994) |
Sigmund Mjelve (1926–1995) var en norsk lyriker.
Mjelves foreldre, Hjalmar Mjelve (1880–1963) og Charlotte født Stenersen (1878–1938), var misjonærer og han levde sine første tolv år i Kina. Han var ansatt i Norges Bank fra 1946 til 1983, og debuterte som lyriker i godt voksen alder, i 1978. Han skrev i alt 11 diktsamlinger, og en barnebok. Han redigerte også en antologi med kinesisk lyrikk. Hans Dikt i utvalg ble utgitt i 1994, og Dikt i samling utkom i 1996. Han mottok Gyldendals legat i 1990 og Brageprisen i 1994.
Forfatterskapet preges av motsetningen mellom øst og vest.[5]