I dag er Shirley Horn et tema med stor interesse og relevans i det moderne samfunnet. I mange år har Shirley Horn vært gjenstand for debatt, diskusjon og analyse innen ulike felt og disipliner. Dens betydning overskrider grenser og har generert en stor innvirkning på folks daglige liv. Shirley Horn har vært gjenstand for studier, forskning og utvikling, og dens innflytelse blir stadig mer tydelig i dagens verden. I denne artikkelen vil vi utforske temaet Shirley Horn i dybden, undersøke dets ulike aspekter og problemer, samt dets innvirkning på samfunnet og hverdagen.
Shirley Horn | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 1. mai 1934[1][2][3][4]![]() Washington D.C.[5][6] | ||
Død | 20. okt. 2005[1][2][3][4]![]() Washington D.C. Cheverly | ||
Beskjeftigelse | Pianist, sanger, jazzmusiker, plateartist ![]() | ||
Utdannet ved | Howard University | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Fort Lincoln Cemetery[6] | ||
Utmerkelser | NEA Jazz Masters | ||
Shirley Horn (født 1. mai 1934 i Washington, DC, død 20. oktober 2005 samme sted) var en amerikansk jazzpianist og jazzsanger.
Shirley Horn vokste opp i Washington og lærte å spille piano av bestemoren allerede som barn. I 1954 startet hun sin første jazztrio. I 1961 ga hun ut sitt første album Embers and ashes. Miles Davis ble oppmerksom på henne og introduserte henne i jazzklubben Village Vanguard i New York. De følgende platene ble produsert av jazzlegenden Quincy Jones. I en periode på 15 år trakk hun seg tilbake fra musikklivet for å konsentrere seg om datteren Rainy, og gjorde deretter et comeback på 1980-tallet.
Horn ble nominert for Grammy Award ni ganger, i 1998 vant hun utmerkelsen for albumet I Remember Miles. Albumet var til minne om Miles Davis som hadde hjulpet henne i begynnesen av karrieren. Davis sa en gang: «Shirley horn er den eneste som kan få meg til å gråte med piano og sang». Typisk for hennes musikk var langsomhet og pauser.
Shirley Horn døde i Washington som følge av en diabeteslidelse.