I dag har Shazam blitt et tema av allmenn interesse som dekker et bredt spekter av aspekter og dets implikasjoner har oppnådd en betydelig innvirkning på samfunnet. Fra sin innflytelse på populærkulturen til dens relevans innen vitenskap og teknologi, har Shazam skapt konstant debatt og har vekket interessen til mennesker i alle aldre og bakgrunner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Shazam og analysere dens betydning i ulike sammenhenger, og gi en omfattende oversikt som lar leserne forstå dens relevans og mulige konsekvenser i dagens verden.
Shazam eller shasam, på norsk sesam, er et trylleord.[1][2] Det forekommer i den persiske eventyrsamlingen «Tusen og en natt» i historien om «Ali Baba og de førti røverne», og har derfra glidd inn i mange språk. I eventyret er ordet en del av en åpne- og lukkeformel for en fjellhule full av røvergods.
Shazam er i USA et varemerke knyttet til DC Comics' Captain Marvel,[3] en tegneseriefigur som opprinnelig ble skapt i 1939, siden nedlagt, men som gjenoppstod i 1973. Serien handler om en ung gutt som kan omskape seg til superhelt ved å si trylleordet Shazam!.
Ordet kommer trolig fra navnet sesam,[4] en ettårig tropisk plante med vitenskapelig navn Sesamum indicum. Kunnskap om plantens nytte i matlaging og som urteplante ga den en mytisk rolle i oldtiden, derav for eksempel trylleformelen «sesam, sesam, lukk deg opp!». Ordet har i sin tur blitt lånt videre i en rekke andre produkter og ting, for eksempel NRKS barne-TV-serie Sesam Stasjon som ble sendt fra 1991 til 2000 og bygde på den amerikanske serien Sesame Street, og Apples musikkgjenkjennings-app Shazam.
På norsk er uttrykket hokus pokus oftere brukt som trylleformel. En beslektet trylleformel er «sim sala bim», som kan ha opphav i det arabiske ordet simsim som betyr sesam.