Sharonsletten

I denne artikkelen skal vi ta for oss problemet med Sharonsletten, som har generert stor innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Siden fremveksten har Sharonsletten vakt interesse og debatt på ulike områder, både faglige og faglige. I løpet av årene har Sharonsletten utviklet seg og fått relevans i ulike sammenhenger, noe som har forårsaket betydelige endringer i måten mennesker samhandler og fungerer i miljøet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Sharonsletten og analysere dens innflytelse i dag.

Utsikt over del av Sharonsletten.
Sharonsletten i Israel.

Sharonsletten (hebraisk: השרון – HaSharon; i den norske bibeloversettelsen: Saron[1]) er den sentrale delen av kystslettene i Israel.

Sletten ligger mellom Middelhavet i vest og Samaria-åsene 15 kilometer lenger øst. Den strekker seg fra bekken Nahal Taninim, som markerer den sørlige enden av Karmelfjellet, i nord. I sør er grensen elva Yarkon i den nordlige utkanten av Tel Aviv. Lengden nord-sør er om lag 89 kilometer. Sletten hører til Sentraldistriktet og Tel Aviv-distriktet.

Den hebraiske bibel

Sharonsletten er nevnt i Bibelen (1. Krøn 5:16; Jes 33:9, 35:2 og 65:10). Den er også nevnt i den kjente referansen til «Sarons rose» (Høys 2:1)

Moderne historie

Selv om noen deler av Sharonsletten historisk har vært fruktbart område, var mye av den sumppreget og malarisk. Situasjonen ble ytterligere forverret av massiv osmansk skoghogst. Sionistiske immigranter ankom tidlig i det 20. århundre, drenerte sumpene, og befolket regionen med mange bosetninger. Sletten er nå (2018) den tettest befolkede regionen i Israel.[2]

Byer på Sharonsletten

Referanser

  1. ^ Navn i Bibelen. : Det Norske bibelselskap. 1983. s. 205. 
  2. ^ «Plain of Sharon | plain, Israel». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 27. februar 2018. 

Eksterne lenker