Servius

I dagens verden har Servius blitt et tema av generell interesse for mange mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i dagliglivet, har Servius fanget oppmerksomheten til individer i alle aldre og bakgrunner. Enten på grunn av sin innflytelse på populærkulturen, dens betydning i historien eller dens relevans i det vitenskapelige feltet, er Servius et tema som kaller oss til å reflektere og utforske dypt. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Servius, analysere betydningen, virkningen og utviklingen over tid.

Se også: Servius Tullius
Servius
Født363[1]Rediger på Wikidata
Død4. århundre[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseGrammatikar, filolog, lyriker Rediger på Wikidata
NasjonalitetRomerriket
Servius på Commons
En side fra en 1500-tallsutgave av Vergil med Servius' kommentar i venstre spalte.

Servius eller Maurus Servius Honoratus (født ca. 370, død ca. 430) var en filolog i senantikken som i sin samtid hadde rykte for å være den klokeste mann i Italia. Han skrev en kommentar til Vergils skrifter, In tria Virgilii Opera Expositio, som tusen år senere ble den første inkunabel som ble trykket i Firenze, av Bernardo Cennini i 1471.

Kommentarer til Vergil

Kommentaren til Vergil er kjent i to ulike versjoner.[2] Det eldste er en relativt kort tekst, hvor forfatterskapet angis både i overskriften og indirekte gjennom teksten. En nyere gruppe manuskripter, som stammer fra 900- og 1000-tallet består av den eldste teksten innarbeidet i en utvidet versjon.

Det var syv hellige gjenstander som garanterte for og opprettholdt det romerske riket: steinen til gudenes mor, veientinernes terrakottavogn, asken etter Orestes, Priamus' septer, Ilionas slør, Palladiet og de hellige skjold

Fra Om Æneiden[3]

Det utvidede versjonen er ikke eksplisitt tilskrevet Servius, og det er stilistiske forskjeller mellom urmanuskriptet og tilleggene. Det utvidede teksten omtales som Servius auctus eller Servius Danielis, etter Pierre Daniel som utgave den første trykte utgaven i 1600.[4] Tilføyelsene består av innredigerte tekstavsnitt som ser ut til å stamme fra tapte verk fra antikken. Redaktøren er anonym, men var etter alt å dømme kristen.[5]

Å dømme etter Macrobius' verk Saturnalia, hvor Servius deltar i samtalene, andre hentydninger i det samme verket, og et kjent brev fra Symmachus til Servius må Servius ha vært en «hedning», det vil si en ikke-kristen.

Andre verker

Foruten kommentarene til Vergil er også andre verker av Servius bevart: en samling med noter til grammatikken (Ars grammatica) til Aelius Donatus; en avhandling på metriske endelsene i poesi (De finalibus); og en avhandling om ulike poetiske versemål (De centum metris).

Utgaven til Georg Thilo og Hermann Hagen (1878–1902) er fortsatt den eneste utgaven av alle verkene til Servius. Under utvikling er Harvard Servius (Servianorum in Vergili Carmina Commentariorum Editio Harvardiana); av prosjekterte fem bind er to hittil utgitt, i (Aeneid 1-2), 1946; ii (Aeneid 3-5), 1965, og prosjektet fortsetter med tiden til hjelp.

Referanser

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12157706b, besøkt 10. oktober 2015
  2. ^ Murgia, Charles E. (1975): Prolegomena to Servius 5: the manuscripts, University of California Classical Studies 11, University of California Press.
  3. ^ Dette utdraget fra Servius' Om Aeneiden er oversatt til norsk i antologien Romersk religion, 2010. Det viser hvordan romersk religion hadde tilknytning til mytene om trojanerkrigen.
  4. ^ Biffi, I. & Marabelli, C. (red.) (2009): Figure del pensiero medievale. Fondamenti e inizi IV-IX secolo, Jaca Book, s. 306
  5. ^ «Servius Maurus Honoratus» i: Encyclopaedia Britannica 1911

Eksterne lenker