I denne artikkelen vil vi utforske temaet Sergels torg fra forskjellige perspektiver og tilnærminger. Sergels torg har vært et tema av interesse i flere tiår, og dets relevans er fortsatt høy i dag. I løpet av denne turen vil vi undersøke dens opprinnelse, dens innvirkning på samfunnet og dens utvikling over tid. Likeledes vil vi analysere de ulike meningene og standpunktene som finnes rundt Sergels torg, samt hvilke utfordringer og muligheter det gir. Denne artikkelen har som mål å gi et omfattende og berikende syn på Sergels torg, for å gi leseren en dypere og mer fullstendig forståelse av dette fascinerende og innflytelsesrike temaet.
Sergels torg er et torg i det sentrale Stockholm. Det ble designet i 1957 og stod ferdig i 1967.[1] Torget har fått navn etter billedhuggeren Johan Tobias Sergel og ble planlagt med utgangspunkt i Piet Heins superellipse. [2]
Det nåværende torgets nedre del, kjent som Plattan, ligger om lag 10 meter under den gamle bebyggelsens bakkenivå, som lå jevnhøyt med Malmskillnadsbron over Hamngatan. Den nedre delen, i torgets vestre del, er belagt med svart og hvit belegningsstein i et storskala trekantmønster.
Torget avgrenses i vest av Drottninggatan, i nord av Klarabergsgatan og den sørligste av de fem Hötorgsskraporna, i sør av Kulturhuset og i øst av en rundkjøring der Klarabergsgatan, Sveavägen og Havnegatan møtes. Midt i rundkjøringen står det en fontene, i form av superellipsen som ble utviklet av Piet Hein i samarbeid med arkitekten David Helldén som tegnet plassen.[3] Fontenen domineres av en høy glassøyle kalt Kristallvertikalaccent.[4]
Olle Bærtling [5] laget et utkast til en skulptur kalt Asamk som skulle stått der Kristallvertikalaccent står i dag.[6]