I dagens artikkel vil vi utforske den fascinerende verdenen til Sergej Prokofjev. Fra dets historiske opphav til dets relevans i dagens samfunn, vil vi fordype oss i en reise gjennom høydepunktene i Sergej Prokofjev. I tillegg vil vi undersøke i dybden dens innvirkning på ulike områder, fra kultur til teknologi. Gjennom ulike perspektiver og tilnærminger tar vi sikte på å belyse dette temaet som er så aktuelt i dag. Gjør deg klar til å oppdage alt du trenger å vite om Sergej Prokofjev og fordyp deg i en omfattende analyse av dens betydning i den moderne verden.
Sergej Prokofjev | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 11. apr. 1891[1]![]() Sontsivka[2] | ||
Død | 5. mars 1953[3][4][5][6]![]() Moskva[7][2][8] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, pianist, dirigent ![]() | ||
Utdannet ved | Konservatoriet i St. Petersburg | ||
Ektefelle | Lina Llubera Mira Mendelssohn | ||
Barn | Oleg Prokofiev | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen | ||
Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården | ||
Medlem av | Sovjetunionens komponistforening | ||
Utmerkelser | 11 oppføringer
Stalinprisen (1943)
Leninprisen (1957) Stalinprisen (1946) (for verk: Symphony No. 5) Arbeidets røde fanes orden Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Royal Philharmonic Societys gullmedalje (1944) Folkekunstner av Den russiske sovjetrepublikk Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum Fortjenstfull kunstner i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk Stalin Prize, 2nd degree State Stalin Prize, 1st degree | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Sergej Sergejevitsj Prokofjev[a] (1891–1953) var en sovjet-russisk komponist.[9]
Han ble født i Sontsovka, et lite tettsted i nåværende Krasne i Donetsk oblast i Ukraina. Han var enebarn. Moren var pianist, og faren en relativt velstående jordbruksingeniør.
Som trettenåring kom Prokofjev inn på konservatoriet i St. Petersburg i 1904, hvor han studerte komposisjon hos bl.a. Rimskij-Korsakov.[trenger referanse] Allerede som sekstenåring i 1907 skrev han sin første pianosonate.[trenger referanse] I 1912 ble hans første klaverkonsert fremført. Da han tok eksamen i 1914 hadde han skrevet fire operaer, fire verker for stort orkester og to konserter for piano.[9] ved konservatoriet i St. Petersburg.
I 1916–17 skrev Prokofjev sin første symfoni. Denne var inspirert av symfoniene til østerrikske Joseph Haydn, og fikk navnet «Den klassiske». Symfonien ble en stor suksess, og regnes[av hvem?] i dag blant Prokofjevs mest kjente verker.
I 1918, like etter den russiske revolusjon, flyttet han til USA, videre til Paris i 1920, til tyske Ettal i Bayern i 1922 før han i 1923 slo seg ned i Paris og giftet seg med den spanske sangerinnen Lina Codina (1897–1989). De fikk to sønner. Sønnen Sviatoslav (1924–2010) ble arkitekt og Oleg (1928–98) kunstner. I 1936 vendte han tilbake til et Stalin-styrt Sovjet. Han skrev Peter og ulven samme høst.
Prokofjev var en usedvanlig mangesidig komponist, og komponerte innen de aller fleste sjangre: Operaer, balletter, oratorier, filmmusikk, symfonier, kammerverker, sonater og konserter. Prokofjev var dessuten kjent som en fremragende pianist, og ble belønnet med førstepremie i klaverspill ved konservatoriet da han fremførte sin klaverkonsert nr. 1.[trenger referanse]
I 1941 måtte Prokofjev forlate kona Lina. Det var innført et forbudt for sovjetiske borgere å være gift med utlendinger.[trenger referanse] Lina ble senere sendt til Sibir, anklaget for spionasje. Hun ble dømt til 20 års fengsel, men etter Stalins død, på Prokofievs fødselsdag, ble hun frigitt og utvist fra Sovjetunionen. Prokofjev hadde dessuten blitt kjæreste med Mira Mendelssohn (1915–68), en poet han så levde med.[trenger referanse]
I 1944 oppførte han sin 5. symfoni. Denne er, sammen med den første symfonien, et høydepunkt blant Prokofjevs symfonier.[trenger referanse] Disse to verkene er imidlertid temmelig forskjellige; der den første er et lite og «enkelt» verk, er den femte et verk av en helt annen skala.
De siste årene av sitt liv var Prokofjev sterkt plaget av dårlig helse. Fra og med 1948 ble han dessuten utsatt for sterk kritikk fra de stalinistiske kulturmyndighetenes side og blant annet beskyldt for formalisme.[10] Til tross for dette lyktes han å skape blant annet Sinfonia Concertante (for cello og orkester), og balletten Stenblomsten.
Etter åtte år med sterk hodepine og svimmelhet døde han av hjerneblødning,[11] samme dag som Josef Stalin (1878–1953), som han i 1939 hadde skrevet kantaten «Zdravista» («Skålen») til.