Serbiafelttoget (første verdenskrig)

Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.

Serbiafelttoget (første verdenskrig)
Konflikt: Balkanfronten under første verdenskrig
Serbiske infanteri i stilling på Ada Ciganlija.
Dato 28. juli 1914 - 3. november 1918 Sted Serbia, Montenegro, Albania, Hellas Resultat Serbisk militærseier i 1914 Sentralmaktenes militærseier i 1915 Østerriksk-ungarsk okkupasjon 1915-1918 Ententemaktenes seier i 1918
Stridende parter
Østerrike-Ungarn Keiserriket Tyskland Bulgaria	Serbia Montenegro Frankrike Storbritannia Russland
Kommandanter og ledere
Oskar Potiorek Stjepan Sarkotić Hermann Kövess von Kövessháza Nikola Zhekov Kliment Boyadzhiev Georgi Todorov August von Mackensen Max von Gallwitz	Aleksander I Radomir Putnik Petar Bojovic Pavle Jurišić Šturm Nicholas I Janko Vukotić Louis Franchet d'Espèrey Maurice Sarrail Bryan Mahon
Styrker
1914 462 000[1]	1914 420 597[2][3]
Tap
264 500 drepte, skadede og savnede 37 000 drepte, skadede og savnede 12 000 drepte, skadede og savnede	320 000 drepte, skadede, savnede og sykmeldt (estimat) Ukjent Ukjent Ukjent

Serbiafelttoget startet i slutten på juli 1914 med den østerriksk-ungarske krigserklæringen mot det serbiske kongedømmet, som deretter ble utsatt for invasjon. Etter de første tre invasjoner var slått tilbake av det serbiske forsvaret ved vinterens ankomsten, skulle felttoget fortsette med vekslende hell for de krigførende partene fram til storkonfliktens sluttkonklusjonen i november 1918 med sentralmaktenes nederlag. Fronten strakk seg fra floden Donau i løpet av krigsårene ned til sørlig Makedonia i sør og tilbake til utgangspunktet i nord, med styrker fra nærmeste alle krigsdeltagende parter.

Den serbiske nasjonen måtte betalte en meget høy pris under krigen med mer enn 1 100 000 døde, både militære og sivile, noe som representerte over 27 % av befolkningen og opptil 60 % av den mannlige andelen. Ifølge estimater utregnet av den jugoslaviske regjeringen (1924) hadde den serbiske hæren som ved krigsslutten i november 1918 bare hadde 100 000 stridsdyktige menn tilbake, mistet 265 164 soldater eller 25 % av alle mobiliserte menn. I sammenligning mistet Frankrike 16,8 %, Tyskland 15,4 %, Russland 11,5 % og Italia 10,3 %.

Den første verdenskrigens første skudd hendt allerede ved 27. juli 1914 med et mindre angrep av øst-ungarske styrker under en grensetrefning ved byen Mitrovitza, dagen før krigen formelt brøt ut med den østerriksk-ungarske krigserklæringen.^[4] Tradisjonelt mente de fleste historikerne at de første skuddene falt 29. juli 1914 med bombardementet av den serbiske hovedstaden Beograd.