I dagens verden har Sentrum–høyre blitt et stadig mer aktuelt tema. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin innflytelse på populærkulturen eller sin betydning i det vitenskapelige feltet, har Sentrum–høyre skapt stor interesse på ulike områder. Gjennom årene har Sentrum–høyre og dens implikasjoner i ulike sammenhenger blitt mye diskutert. I denne artikkelen vil vi dekke i detalj alle relevante aspekter av Sentrum–høyre, utforske dens opprinnelse, dens utvikling over tid og dens nåværende relevans. I tillegg vil vi analysere fremtidsutsiktene til Sentrum–høyre og dens mulige innvirkning på den moderne verden.
Sentrum–høyre betegner bevegelser som ligger mellom det som tradisjonelt regnes som sentrum og høyresiden i politikken. Sentrum–høyre brukes også som et begrep når det er snakk om et kompromiss eller samarbeid mellom partier eller organisasjoner i sentrum og høyre.
I Norge ligger Høyre[1], deler av Venstre[2] og Kristelig Folkeparti[3] nært sentrum–høyre.[4]
Fordi sentrum–høyre alltid vil variere med hvilke parter som deltar, vil også politikkens innhold variere. Sentrum–høyre fører som regel en politikk som verner om den private eiendomsretten og en økonomisk modell etter markedsøkonomien der staten tar en mindre aktiv del i næringslivet. Sentrum–høyre skiller seg fra den mer ytterliggående høyresiden ved at den likevel vil verne om noen offentlige velferdsløsninger og regulere markedet til en viss grad, spesielt gjelder dette grunnleggende velferdstjenester og at det skal eksistere et offentlig tilbud av disse. Sentrum–høyre-partier er noen ganger verdikonservative og mot ekstrem sekularisering og andre store forandringer av samfunnet. Ideologiske retninger som ligger sentrum–høyre nært er sosialliberalismen, kristendemokrati og liberalkonservatismen.