Selvamputasjon

I dagens verden er Selvamputasjon et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker. Enten på grunn av sin relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på menneskers daglige liv eller dens innflytelse i det profesjonelle feltet, har Selvamputasjon blitt et avgjørende aspekt som fortjener å bli analysert og diskutert. For å forstå dette emnet fullt ut, er det viktig å undersøke dets mange fasetter og vurdere de forskjellige perspektivene som finnes på saken. I denne artikkelen vil vi utforske Selvamputasjon i detalj, og undersøke dens betydning, implikasjoner og innvirkning på ulike aspekter av hverdagen.

Selvamputasjon er enkelte dyrs frivillige avbryting av kroppsdeler. Bildene viser en skink som har kastet halen. Ofte vil den adskilte delen bevege seg så dyret kan utnytte forvirringen hos rovdyret og slippe unna. Fargen på kropp og hale varierer i de to bildene på grunn av ulik lyssetting.

Selvamputasjon eller autotomi (dannet av gresk autos, 'selv' og tome, 'snitt, skjæring')[1][2] er evnen hos noen dyr til å kaste av seg egne kroppsdeler, vanligvis lemmer.[3] Selvamputasjon skjer oftest hos virvelløse dyr, ikke minst leddyr, men også hos virveldyr (øgler).[3]

Grunnen til selvamputasjon kan være at dyret er kommet i plutselig fare, for eksempel når firfisler kaster halen eller krabber kaster klør eller bein,[4] eller at livsbetingelsene brått forandrer seg, for eksempel når rørormer kaster av tentakkelkransen. Det kan også skje i tilnytning til forplantning, for eksempel når blekkspruthanner kaster av seg en omformet arm.[3]

Særlige amputasjonsinnretninger kan finnes i form av svake bruddsømmer i halevirvler og kitinskall.[3] Krabber har i lemmene egne bruddmuskler og avstengningshinne til å framkalle bruddet og å lukke såret.[3] Når sjøpølser ved irritasjon kvitter seg med tarmkanal og vannlunge, skjer det ved heftig sammentrekning av en ringmuskel.[3]

Selvamputasjon er oftest kombinert med evnen til å danne de avkastede kroppsdelene på nytt, en funksjon som kalles regenerasjon.[3] Noen marine ormer formerer seg ved selvamputasjon, og de tapte delene regenereres etter hvert.[3] Når firfisler danner ny hale, likner den på den gamle, men er oftest litt kortere, og de indre strukturene er mangelfullt utviklet.[3] Dyret kan ikke kaste den nye halen.[3] Også vevkjerringer har mulighet til selvamputasjon av beina, men de vokser ikke ut igjen.[3]

Se også

  • Amputasjon, fjerning av lemmer eller organer
  • Regenerasjon, naturlig fornyelse av tapt eller ødelagt vev, lemmer eller organer

Referanser

  1. ^ «Store medisinske leksikon». Arkivert fra originalen 2. august 2021. Besøkt 23. juli 2021. 
  2. ^ Oppslagsordet 'autotomi' i Det Norske Akademis ordbok
  3. ^ a b c d e f g h i j k Artikkelen «selvamputasjon» i Store norske leksikon (2005 - 2007)
  4. ^ Havforskningsinstituttet om å rive av beina av krabber

Eksterne lenker