Scolebythidae

I denne artikkelen vil vi ta opp temaet Scolebythidae, som har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. Scolebythidae har fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten på grunn av sin relevans og gjennomslagskraft i dagens samfunn. Opp gjennom historien har Scolebythidae spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter, enten det er i det sosiale, kulturelle, teknologiske, politiske, økonomiske, blant annet. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike dimensjonene og perspektivene knyttet til Scolebythidae, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon om dette emnet.

Scolebythidae
Nomenklatur
Scolebythidae
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
OverfamilieChrysidoidea
Økologi
Antall arter: 5 kjente nålevende, ikke i Europa
Habitat: larvene i ved
Utbredelse: spredt i varme områder
Inndelt i

Scolebythidae er en familie av stilkvepser. De er en svært sjelden og artsfattig familie, med bare fem kjente, nålevende arter fordelt på fire slekter. I tillegg er det hittil beskrevet sju fossile arter, de eldste fra kritt-tiden.

Utseende

Små (ca. 4 mm), spinkle, brunlige vepser. De kan kjennes på de korte antennene og den nokså lange halsen. Hodet er middels stort og avrundet med middelsstore, ovale fasettøyne. Antennene er trådformede, forholdsvis korte (bare litt lengre enn hodet) og består av 13 ledd. Hodet sitter festet på en lang "hals" (egentlig et forlenget forbryst), i så måte ligner de mye på planteveps-familien Xiphydriidae. Forkroppen (thorax) er temmelig liten og smal. Beina har kratfig fortykkede lår og legger. Vingene er velutviklede, med tydelig, to-delt vingemerke (pterostigma) og tre lukkede celler midt i forvingen. Utenfor disse cellene er vingeårene knapt synlige. Bakkroppen (gaster) er nokså lang og slank, med seks synlige ryggplater (tergitter). Den er festet til bakkroppen med en meget kort stilk (petiolus), men innsnevringen (vepsetaljen) mellom forkropp og bakkropp er tydelig. Ho hunnen stikker giftbrodden litt ut fra bakkroppsspissen.

Levevis

Denne familien lever som parasitoider på billelarver som borer i ved.

Utbredelse

Denne svært sjeldne familien er utbredt i tropene. Scolebythus madecassus lever på Madagaskar, mens slekten Ycaploca er kjent fra Sør-Afrika, Australia og Fiji, det er mulig at de to sistnevnte forekomstene skyldes introduksjoner i nyere tid. De to andre, nålevende artene, Pristapensia stricta og Clystopsenella longiventris, lever i Sør- og Mellom-Amerika nord til Belize. De siste årene har det blitt beskrevet sju fossile arter fra rav, dette stammer fra Nord-Amerika, Europa og Libanon og viser at familien før har vært vidt utbredt.

Systematisk inndeling

Treliste

Kilder

  • Azevedo, C.O. (1999) A key to the world species of Scolebythidae (Hymenoptera: Chrysidoidea), with description of a new species of Dominibythus from Brazil. Journal of Hymenoptera Research 8: 11-15.
  • Engel, M.S. (2005) The wasp genus Clystopsenella in Belize (Hymenoptera, Scolebythidae). Journal of the Kansas Entomological Society 78: 186-188.
  • Engel, M.S. & Gimaldi, D.A. (2007) Cretaceous Scolebythidae and phylogeny of the family (Hymenoptera, Chrysidoidea). American Museum Novitates 3568. [død lenke]
  • Lacau, S., Nel, A., Villemant, C., Menier, J.-J., Orliac, M.J., De Plöeg, G. (2000) A fossil Scolebythidae from the lowermost Eocene amber of France (Insecta: Hymenoptera). Annals of the Entomological society of America 93: 701-706.
  • Scolebythid wasps of Africa and Madagascar.

Eksterne lenker

Autoritetsdata