I dag har vi gleden av å presentere en ny artikkel om Schwarzschilds løsning, et tema som har vekket interesse hos mange i den senere tid. Schwarzschilds løsning er et tema som har vært gjenstand for debatt og diskusjon på ulike områder, fra den akademiske verden til den populære sfæren. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Schwarzschilds løsning, med sikte på å gi et omfattende og fullstendig syn på dette emnet. Fra historien og utviklingen til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi ta for oss ulike aspekter som vil tillate oss å bedre forstå viktigheten og relevansen som Schwarzschilds løsning har i dag. Vi håper at denne artikkelen er interessant for deg og at den hjelper deg med å utvide kunnskapen din om Schwarzschilds løsning.
Schwarzschilds løsning betegner en løsning av Albert Einsteins feltligninger i den generelle relativitetsteorien, først oppdaget av Karl Schwarzschild. Det finnes to typer av Schwarzschilds løsning, én som beskriver tidrommet utenfor en statisk, sfærisk-symmetrisk massefordeling, den såkalte ytre løsningen eller vakuumløsningen, og en indre løsning som beskriver gravitasjonsfeltet innenfor en tilsvarende inkompressibel massefordeling.
Schwarzschilds ytre løsning er en eksakt løsning av feltligningene på formen
med et linjeelement på formen
som utgangspunkt. Løsningen til en massefordeling med masse M blir da
hvor .
I disse koordinatene (Schwarzschild-koordinater) har løsningen en koordinatsingularitet i
som kalles Schwarzschild-radien og definerer hendelseshorisonten til en massefordeling. Dersom utstrekningen til en massefordeling er mindre enn denne radien, sier man at den har kollapset til et sort hull.
Fra linjeelementet i Schwarzschildkoordinater har vi to singulariteter, Schwarzschildradien og r = 0. Fra Kretschmanns krumningsskalar ser vi at det er kun singulariteten i origo som er en fysisk singularitet:
Schwarzschild-koordinatene er medbevegende med et statisk referansesystem utenfor en massefordeling. Dersom massefordelingen har kollapset til et sort hull kan vi ikke ha et statisk observatør innenfor hendelseshorisonten i en endelig avstand fra origo. Schwarzschild-koordinatene er ikke veldefinert innenfor hendelseshorisonten. Man kan da ta i bruk nye koordinater introdusert av Kruskal og Szekeres. Med disse koordinatene er linjeelementet gitt som
hvor er Schwarzschildradien og
Dette er den første formen av Kruskal-Szekeres-linjelementet. Ved å innføre koordinatene
får vi andre form av Kruskal-Szekeres-linjeelementet