I dagens verden har Sarpanitu blitt et tema av stor betydning og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra akademikere og fagfolk fra ulike felt til vanlige mennesker, Sarpanitu har fanget oppmerksomheten til mange og skapt intens debatt i samfunnet. For å bedre forstå dette fenomenet, er det avgjørende å nærme seg Sarpanitu fra ulike perspektiver og analysere dets mange implikasjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Sarpanitu og undersøke dens innvirkning i ulike sammenhenger. Gjennom denne analysen håper vi å bidra til forståelse og refleksjon rundt Sarpanitu, samt generering av ideer og forslag for å løse dette problemet effektivt.
| Ṣarpanitu | |||
|---|---|---|---|
| Trossystem | Babylonsk mytologi | ||
| Religionssenter | Babylon | ||
| Originalt navn | Ṣarpānītu(m) | ||
| Make | Marduk | ||
| Barn | Nebo | ||
| Aspekt | Månen, graviditet, korn... | ||
| Symboler | Gravid mave | ||
Sarpanitu (Ṣarpānītu(m)), alternativt Sarpanit, Zarpanit, Zarpandit, Zerpanitum, Zerbanitu, eller Zirbanit, er i henhold til babylonsk mytologi en modergudinne, gemalinne av guden Marduk og var mor til Nebo.
Det er flere teorier på navnets opprinnelse. Det kan bety «(gudinne) av Sarpan», en landsby i nærheten av Babylon.[1] Det kan også utledes av begrepet «penger» (ṣarpu).[2] Navnet kan også bety «den lysende» og hun synes assosiert med planeten Venus. Ved ordspill har hennes navn blitt tolket som zēr-bānītu, «frøenes skaper», og er dermed assosiert med gudinnen Aruru, som i henhold til babylonske myte var menneskehetens skaper.[3] Det er også funnet under navnene Bēltiya, under kvinnelige Bel («Herre»), et annet navn for Marduk, eller i form av Erua. Hun kan ha vært den samme som Gamsu, Ishtar, og/eller Beltis (Bêlit, «frue», «herskerinne»).
Hennes ekteskap med Marduk var feiret årlig ved nyttår i Babylon. Hun ble dyrket via den oppadstigende måne, og ble ofte framstilt som gravid, antagelig i rollen som beskytter for gravide kvinner. I det materiale som er etterlatt nevnes Sarpanitu utelukkende gjennom sin ektemann, og hun har ingen egen personlighet. Hans alter var i det store tempelet Esagila i Babylon.[4] I nærvær av tempelet og nyttårsfeiringen ble ritualet Hieros gamos, hellig bryllup, utført ved den symbolske foreningen av Sarpanitu og Marduk (se Akitufeiringen).[5]