Temaet Sardisk er et som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Enten på grunn av dens relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på menneskers daglige liv eller betydningen i historisk sammenheng, er Sardisk et tema som ikke lar noen være likegyldige. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter og perspektiver knyttet til Sardisk, med sikte på å gi en bred og fullstendig visjon om dette emnet. Fra opprinnelsen til utviklingen over tid, inkludert dens implikasjoner på forskjellige områder, har denne artikkelen som mål å gi et dypt og kortfattet blikk på Sardisk.
Sardisk | |||
---|---|---|---|
Sardu | |||
![]() | |||
![]() | |||
Brukt i | Italia,[1] Australia, Tyskland, USA, Storbritannia | ||
Region | Sardinia | ||
Antall brukere | 1 300 000 | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Italisk Romansk Sørlig Sardisk | ||
Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | ![]() | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | sc | ||
ISO 639-2 | srd | ||
ISO 639-3 | srd – sardisk (makrospråk)
sdc – Sassaresisk | ||
Glottolog | sard1257 | ||
![]() ![]() |
Sardisk (sardu) er et romansk språk som er i bruk av rundt 1,3 millioner mennesker på Sardinia.[2] Sammenlignet med italiensk og andre språk i området har sardisk beholdt forholdsmessig flere fonetiske og grammatikalske elementer fra latin, spesielt fra vulgærlatin.[3] I tillegg kan man spore katalansk og spansk innflytelse.
Det italienske parlamentet anerkjente sardisk som ett av flere minoritetsspråk gjennom loven Norme in materia di tutela delle minoranze linguistiche storiche («Regler for å beskytte historiske språkminoriteter») i 1999.[4]
I 2006 ble det innført et standardisert skriftspråk, Limba sarda comuna (LSC), som ble ratifisert 7. mars 2007. Første tekst i LSC var statuttene for den autonome regionen Sardinia.[5]
Sardisk består i all hovedsak av tre dialekter:
Lengst nord på Sardinia tales korsikanske dialekter, og i Alghero brukes katalansk.