I dagens verden spiller Sandøy en grunnleggende rolle i samfunnet vårt. Over tid har Sandøy blitt et viktig element i livene våre, og har stor innvirkning på hverdagen vår. Enten på et personlig, faglig eller sosialt plan, har Sandøy klart å påvirke måten vi tenker, handler og forholder oss til verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske viktigheten av Sandøy og dens relevans i ulike aspekter av hverdagen vår. Fra dens innvirkning på helse til dens innflytelse på den globale økonomien, er Sandøy et tema vi ikke kan ignorere.
Sandøy Tidligere norsk kommune | |||||
---|---|---|---|---|---|
![]() | |||||
Land | ![]() | ||||
Fylke | Møre og Romsdal | ||||
Innbyggernavn | Sandøying | ||||
Grunnlagt | 1. januar 1867 | ||||
Avviklet | 31. des. 2019 | ||||
Adm. senter | Steinshamn | ||||
Areal | 21,43 kvadratkilometer[1] | ||||
Befolkning | 1 238 (2019) | ||||
Bef.tetthet | 57,77 innb./kvadratkilometer | ||||
Antall husholdninger | 559 | ||||
![]() Sandøy kommune 62°45′40″N 6°27′05″Ø | |||||
Sandøy er en tidligere kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Den omfattet øyer ved munningen av Romsdalsfjorden mot Norskehavet. Den grenset over vann mot kommunene Aukra i nordøst, Midsund i øst og Haram i sør. I 2019 ble byggingen av Nordøyvegen startet opp, noe som ville gi den største øya Harøy fastlandsforbindelse.
Fra 1. januar 2020 ble Sandøy kommune en del av nye Ålesund kommune, sammen med kommunene Haram, Skodje og Ørskog.[2]. Samtidig ble øyene Orta og Lyngvær overført til Aukra kommune.[3] Fra 1. januar 2024 ble tidligere Sandøy kommune en eksklave i Ålesund kommune, da den tidligere nabokommunen Haram gjenoppstod.[4][5]
Sandøy bestod av 872 øyer, holmer og skjær, med bosetting på syv:
Innbyggertall er pr 1. januar 2015. Seterøya, Marøy, Uksnøy og Lyngvær er fraflyttede øyer.[6]
Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|
% | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
Arbeiderpartiet | 52,1 | +22,2 | 342 | 10 | +4 | 3 | |
Høyre | 29,1 | –10,1 | 191 | 6 | –1 | 1 | |
Venstre | 15,7 | –11,2 | 103 | 3 | –2 | 1 | |
Fremskrittspartiet | 3,0 | –0,9 | 20 | –1 | |||
Valgdeltakelse/Total | 67,5 % | 661 | 19 | 5 | |||
Ordfører: Oddvar Myklebust (Ap) | Varaordfører: Åse Kristin Ask Bakke (Ap) | ||||||
Merknader: Kilde: Valgresultatet 2015 Sandøy. Regjeringen.no og Sandøy kommune |
Sandøy er værhardt og befolkningen har tradisjonelt bestått av såkalte fiskebønder. Det var vanlig at kona tok hånd om gårdsbruket og oppfostring av barna mens mannen var ute på havet. Preget av gründeroptimismen etter løsrivelsen i 1867, fikk Sandøy etter hvert et mer mangfoldig næringsliv.[7]
Løsrivelsen i 1867
På 1860-tallet vokste det fram en løsrivelsesbevegelse på det lille øysamfunnet. Under ledelse av Paul Knudsen Gaasø krevde øybefolkningen løsrivelse fra Aukra. Gaasø, som hadde sitt navn fra Gåsøya, dro en sommerdag i 1866 til det kongelige hoff i Stockholm. Pauls medbrakte papirer, blant annet et fra soknepresten i Aukra, ble tatt godt imot. 1. januar 1867 ble Sandøy, med kongelig underskrift, endelig et eget herred. Paul Knudsen Gaasø ble kommunens første ordfører fra 1867 til 1872.
1.1.1965 ble Myklebustområdet av Haram kommune med 287 personer tillagt Sandøy, slik at hele Harøya med en rekke småøyer vest i havet inngikk i Sandøy kommune. Den historiske grensen som gikk tvers over Harøya mistet derved sin betydning. Det har ikke vært endringer i kommunens geografisk utstrekning siden dette.
I forbindelse med 140-årsmarkeringen av løsrivelsen, ble det i 2007 avduket en byste av Paul Knudsen Gaasø ved kommunsenteret i Steinshamn.[8] Bysten ble laget av billedhugger Ola Stavseng