Samuel Plimsoll

I denne artikkelen skal vi gå dypere inn i temaet Samuel Plimsoll, utforske dets mange fasetter og gi et helhetlig syn som lar leseren bedre forstå viktigheten og relevansen i ulike sammenhenger. Fra dets innvirkning på det moderne samfunnet til dets innflytelse på det personlige plan, er Samuel Plimsoll et tema som fortsetter å vekke interesse og skape debatt. Gjennom dybdeanalyse og et bredt spekter av eksempler vil vi undersøke de ulike dimensjonene til Samuel Plimsoll, adressere dens globale implikasjoner og fremheve dens rolle i å forme vårt nåværende miljø. Enten du er en ekspert på området eller bare nysgjerrig på å lære mer, lover denne artikkelen å tilby et rikt og innsiktsfullt perspektiv på Samuel Plimsoll.

Samuel Plimsoll
Født10. feb. 1824[1][2]Rediger på Wikidata
Sheffield
Død3. juni 1898[1][2]Rediger på Wikidata (74 år)
Folkestone
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the 22nd Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 22. parlament, Derby, 1880–1880)
  • member of the 21st Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 21. parlament, Derby, 1874–1880)
  • member of the 20th Parliament of the United Kingdom (20th Parliament of the United Kingdom, Derby, 1868–1874) Rediger på Wikidata
PartiDet liberale parti
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtKent
Samuel Plimsoll på Commons

Samuel Plimsoll (født 10. februar 1824, død 3. juni 1898) var en britisk politiker og reformator, nå best kjent som mannen bak «Plimsollmerket».

Samuel Plimsoll ble født i Bristol men flyttet tidlig til Sheffield og forlot skolen i ung alder for å arbeide på et bryggeri. I 1853 forsøkte han å etablere seg i London som kullhandler, men mislyktes og ble ruinert. I en periode måtte han bo i et losji for fattige, og erfaringen ga han sympati med samfunnets utslåtte.

På den tiden var livet til sjøs svært farlig; en av fem britiske sjømenn omkom. Dødeligheten var større blant sjømenn enn blant noen annen yrkesgruppe, tusenvis av skip forliste grunnet overlast eller dårlig vedlikehold. De forferdelige tap av sjømenn, og enkenes skjebne fikk Plimsoll til å arbeide for sikkerhet til sjøs. I 1868 ble han valgt inn i parlamentet for det liberale partiet for kretsen Derby og arbeidet utrettelig for lover som kunne sørge for sikrere skipsfart. I 1872 utga han en bok om sjømennenes forhold, den gjorde et sterkt inntrykk på opinionen.

I 1873 nedsatte parlamentet en kommisjon for å utrede saken og i 1875 ble det vedtatt en sjøsikkerhetslov. Plimsoll anså loven for utilstrekkelig, men valgte dog å støtte den. I et parlamentsmøte den 22. juli samme år erklærte imidlertid statsminister Benjamin Disraeli at loven ikke ville bli vedtatt. Plimsoll ble rasende og karakteriserte parlamentsmedlemmene som «skurker». Plimsoll fikk en advarsel, og ba om unnskyldning. Befolkningen delte imidlertid hans syn på at loven hadde blitt stoppet av skipsrederne og opinionen tvang regjeringen til å fremme et lovforslag som året etter ble tilføyd «the Merchant Shipping Act».

Loven ga myndighetene bedre muligheter for å inspisere skip, og innførte en lastelinje, som raskt ble kjent som plimsollmerket. Plimsoll ble gjenvalgt til parlamentet i 1880 men ga opp sin plass til William Vernon Harcourt, som han anså ville fortsette arbeidet for sjøsikkerhet. Plimsoll ble utnevnt som ærespresident for det britiske sjømannsforbundet. Mot slutten av sitt liv besøkte han USA for å prøve å påvirke amerikanerne til å ha en mer balansert beskrivelse av Storbritannia i landets skolebøker.

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Samuel-Plimsoll, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6447cpm, besøkt 9. oktober 2017

Eksterne lenker