Same (homerisk øy)

I dagens verden er Same (homerisk øy) et tema som vekker stor interesse og debatt blant folk. Enten på grunn av dens relevans i samfunnet, dens innvirkning på historien eller dens innflytelse på kulturen, er Same (homerisk øy) et aspekt som ikke kan overses. Over tid har Same (homerisk øy) utviklet seg og fått nye dimensjoner, noe som har skapt større interesse fra akademikere, spesialister og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Same (homerisk øy), dens betydning og dens innvirkning på dagens samfunn.

Same (gresk: Σάμη) er det antikke navnet på en homerisk øy i det joniske hav (ikke til å forveksles med Samos) som ligger nær de faktiske øyene Ithaka og Kefallinia. De to sistnevnte øyer navngis også av Homer, men de faktiske øyer er ikke nødvendig overlappende med Homers Ithaka og Kefallinia. I Homers Iliaden, bok II, i «Katalog over skip», er Same beskrevet som en del av Odyssevs' kongedømme. I Homers Odysseen er det en interessant geografisk beskrivelse:

«Ute i bølgene ligger en ø med takker og tinder
midt mellom Itakas kyst og det fjellkranste Samos' strander,
Asteris kallet, ei stor; men bukter med dobbelte innløp
danner en havn, hvor akaierne lå og lurte på helten.»[1]

Fra dette avsnittet er det åpenbart at Homers Same ikke er den greske øya Samos i Egeerhavet ettersom Same skal bli lokalisert i det joniske hav. Det skal dessuten ligge i nærheten av Homers Itaka, og det skal være minst en øy med fjell mellom de to øyene. Dessuten, skal denne øya ligge sør for Homers Ithaka hvor Telemakhos ville komme fra sørvest på Peloponnes.

Basert på denne informasjonen foreslår Wilhelm Dörpfeld i sitt essay «Alt-Ithaka: Ein Beitrag zur Homer-Frage» at Same var det som er dagens Ithaka. Andre forfattere har støttet Dörpfelds teori. C.H. Goekoop har samsvart «Same» med «Thiaki», «den lille øya Asteris» til «Arkoudi» og «bukten til Phorkys» til «bukten Syvota» ved Leukas.[2] I dag er Arkoudi en ubebodd, bergkledd liten øy, akkurat som Asteris var beskrevet av Homer, men små båter og skip kan fortsatt ankre opp ved dens øst- og vestkyst.

Odyssevs' yngre søster Ktimene kom til Same for å gifte seg med Eurylochos for en meget stor brudepris.[3]

En av frierne, Ktesippos fra Same, er foruten spydig og frekk, beskrevet som:

«Lov eller vedtekt aktet han ei. Hans hjem var på Same.
Mannen var grunnrik på gods, og stolende trygt på sin rikdom
fridde han frekt til Odyssevs' vis, mens drotten var borte.»[4]

Referanser

  1. ^ Homer: Odysseen. «Fjerde sang». Oversatt av P. Østbye, Gyldendal 2. oppl. 1996. s. 69, 844-847
  2. ^ Goekoop, Cees H. (2010): Where on Earth is Ithaca? A Quest for the Homeland of Odysseus. Eburon Uitgeverij B.V. ISBN 978-90-5972-344-3
  3. ^ Homer: Odysseen, «Femtende sang», 363
  4. ^ Homer: Odysseen. «Tyvende sang», 288

Eksterne lenker

Autoritetsdata