Sambu
I våre dager er Sambu et tema av stor betydning i det moderne samfunnet. Dens innflytelse strekker seg til ulike områder av dagliglivet, fra politikk til teknologi, kultur og økonomi. Denne artikkelen fordyper seg i Sambus verden, og utforsker dens mange fasetter og effekter på hverdagen vår. Gjennom en detaljert analyse vil vi søke å belyse de ulike aspektene som gjør Sambu til et aktuelt studieverdig tema i dag. Fra dens innvirkning på menneskers liv til dens innvirkning på det globale miljøet, er Sambu et fenomen som fortjener å bli undersøkt i dybden.
En organisme som er sambu (også sambo, monøsisk, enbo, enbu), er på fagspråket kalt monoik, og det betyr at den har enkjønnede reproduksjonsorganer av begge kjønn hos samme individ. Selv om monoik kan brukes om noen organismer i dyreriket, er sambu et botanisk uttrykk og brukes om forskjellige arter av alger, moser og frøplanter.
En plante som er sambu har altså adskilte hannblomster og hunnblomster, men begge på samme plante, de «bor sammen». Det motsatte er særbu hvor arten har adskilte hannplanter og hunnplanter, blomstene bor «hver for seg». Et tredje alternativ, og det vanligste hos blomsterplanter, er at alle plantene har tvekjønnede blomster, men ulike andre fordelinger av kjønnsfunksjoner finnes også, for eksempel gynodiøci og androdiøci.
Faguttrykk
_flowers,_Stewarton,_Ayrshire.jpg)
Forskjellige faguttrykk som brukes om det at en organsime er sambu,[1] er monoik og monøsisk. Det motsatte er dioik og diøsisk hvor det enkelte individet har enten hunn- eller hannblomster. Det er ikke et strengt skille i bruken mellom disse begrepene, men det er en tendens til at monoik brukes som et videre begrep, til og med om noen arter innen dyreriket,[2] mens monøsisk brukes mer begrenset om frøplanter spesielt.[3] Den generelle betydningen av monoik eller monøsisk, er at organismen har enkjønnede reproduksjonsorganer av begge kjønn hos samme individ.[3] Det betyr underforstått at individet også er en hermafroditt. Uttrykkene har felles gresk opphav fra ordene mono, dia (diairo) og oikos, som henholdsvis betyr «en», «dele» og «hus».[3]
Variasjoner innen organismene
De første blomsterplantene hadde tvekjønnede blomster, men enkjønnede blomster er utviklet mange ganger i ulike grupper. Enkjønnede blomster har bare pollenblad, eller bare fruktblad, ikke begge deler. En plante som er sambu har enkjønnede blomster, men kan likevel befrukte seg selv, siden det finnes hannlige og hunnlige blomster på samme plante.[4][5] Planter med enkjønnede blomster går under betegnelsen dikline planter,[1] enten de er sambu eller særbu.
Hannlige organer hos moser, karsporeplanter, noen sopparter og alger kalles anteridium. hunnlige organer kalles arkegonier og finnes også hos nakenfrøete planter selv om anteridium ikke gjør det.[6]
Bjørk, bøk, eik, furu, or, hornblad og (de fleste) starr, er eksempler på planter som er sambu.
Galleri
-
Sporofytter (hannlige organ) hos myrgittermose (Cinclidium stygium Sw.) -
Hannblomst hos gran (Picea abies) -
Hunnlig blomst (ung kongle) hos gran. -
Nærbilde av hunnblomst hos hassel -
Hannlig og hunnlig blomst hos Akebia quinata.
Referanser
- ^ a b «dikline planter» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. november 2021
- ^ Barrows, Edward M (2001). Animal behavior desk reference. s. 492. ISBN 084-932-005-4.
- ^ a b c «Monoicous». Bionity.com. Besøkt 9. november 2021.
- ^ «Monoik i Botanisk - og plantefysiologisk leksikon». UiO Institutt for biovitenskap. Besøkt 21. april 2021.
- ^ «sambu» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. november 2021
- ^ Helgheim, Beatrice: «anteridium» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. november 2021