Samarbeidslandene for utviklingsbistand i det sørlige Afrika
I denne artikkelen skal vi grundig utforske Samarbeidslandene for utviklingsbistand i det sørlige Afrika og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Samarbeidslandene for utviklingsbistand i det sørlige Afrika spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av hverdagen. Opp gjennom historien har Samarbeidslandene for utviklingsbistand i det sørlige Afrika vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, noe som har ført til en større forståelse av dens betydning og relevans på ulike områder. Gjennom denne omfattende analysen håper vi å belyse de ulike aspektene ved Samarbeidslandene for utviklingsbistand i det sørlige Afrika og dens innflytelse på det moderne samfunnet. Samarbeidslandene for utviklingsbistand i det sørlige Afrika vil utvilsomt fortsette å være et tema av interesse i fremtiden, og det er viktig å forstå dens innvirkning i dagens verden.
Samarbeidslandene for utviklingsbistand i det sørlige Afrika (engelsk: Southern African Development Coordination Conference, forkortet SADCC) ble opprettet 1. april 1980, som følge av Lusakadeklarasjonen "Sørlige Afrika: Mot økonomisk frigjøring". SADCC var opprinnelig en løs allianse mellom medlemsstatene, dannet som et resultat av en langvarig konsultasjonsprosess på 70-tallet. Et av hovedmålene var å initiere og koordinere utviklingsprosjekter for å redusere landenes økonomiske avhengighet av det daværende apartheid-regimet i Sør-Afrika, samt å styrke medlemsstatenes og regionens innflytelse. SADCC besto opprinnelig av ni stater: Angola, Botswana, Lesotho, Malawi, Mosambik, Swaziland, Tanzania, Zambia og Zimbabwe. Namibia ble den tiende medlemsstaten i 1990.
17. august 1992 ble Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika (SADC) opprettet som en videreføring av SADCC. Opprettelsen skjedde i Windhoek i Namibia da SADCs deklarasjon og traktat ble signert, som dermed ga organisasjonen en rettslig rolle. Sør-Afrika ble medlem høsten 1994.
SADC har nå 15 medlemsland: Angola, Botswana, Lesotho, Den demokratiske republikken Kongo, Madagaskar, Malawi, Mauritius, Mosambik, Namibia, Seychellene, Sør-Afrika, Swaziland, Tanzania, Zambia og Zimbabwe. Hvert medlemsland koordinerer en eller flere sektorer.