I dagens verden har Saltsjöbaden blitt et tema med stor interesse og relevans. Enten det er på det vitenskapelige feltet, i politiske diskusjoner eller i hverdagen, har Saltsjöbaden fanget oppmerksomheten til både eksperter og borgere. Dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet gjør det til et tema som er verdig til analyse og refleksjon. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige dimensjonene til Saltsjöbaden, fra opprinnelsen til dens implikasjoner i nåtid og i fremtiden. Gjennom ulike perspektiver og meninger søker vi å belyse dette temaet og fremme en dypere forståelse av dets betydning og konsekvenser.
Saltsjöbaden | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Befolkning | 9 491 | ||
Areal | 541,94 km² | ||
Befolkningstetthet | 17,51/km² | ||
Landskap | Södermanland | ||
Len | Stockholms län | ||
Kommune | Nacka kommune | ||
Forsamling | Saltsjöbadens församling | ||
Saltsjöbaden er et tettsted i Nacka kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland i Sverige. I 2010 hadde tettstedet 9 491 innbyggere.[1]
Saltsjöbaden omfatter Neglingeön, en halvøy på 75 hektar som ligger mellom Baggensfjärden og Neglingeviken og er landfast via et nes ved Rösunda. I tillegg kommer området vest for Neglingeviken til Lännerstasundet og Baggensstäket i nord og til Erstaviken i sør. Saltsjöbaden inkluderer også småstedene Igelboda, Ljuskärrsberget, Neglinge, Tattby og Solsidan.
I 1891 kjøpte den da 38-år gamle Knut Agathon Wallenberg eiendommer i deler av Nacka og Tyresö. Ved etableringen av järnvägsaktiebolaget Stockholm-Saltsjön overtok dette selskapet eiendomsretten til området. Selskapet anla på den østre stranden av halvøya Grand Hotel Saltsjöbaden i tre etasjer, og på en mindre øy rett utenfor en restaurant med sommerhotell, også den en slottstil, begge tegnet av Erik Josephson. Restauranten brant ned i 1968. På noen holmer sør for hotellet ble det bygget to badehus, for kvinner og menn. Disse ble senere flyttet til den nåværende såkalte Restaurangholmen. Området ble bebygget av velstående Stockholmere med sommervillaer, som i dag hovedsakelig er helårsboliger, noe som avspeiles i befolkningsutviklingen. Området blir mye besøkt av Stockholmere som badested om sommeren, og de to badehusene er ny-rehabiliterte og fortsatt i drift. I forbindelse med denne nye bebyggelsen ble navnet for området endret fra Rösunda til det antatt mer attraktive Saltsjöbaden.
Stedet er bl.a. kjent for Saltsjöbadsavtalen som ble inngått 20. desember 1938 mellom Landsorganisationen i Sverige og Svenska Arbetsgivareföreningen[2] og denne ble retningsgivende for de senere avtalen som er inngått i svensk arbeidsliv. For å vise det samarbeid og den enighet som eksisterte ble frasen «Saltsjöbadsanda» benyttet som referanse til Saltsjöbadsavtalet.
I 1948 ble det arrangert en delturnering i verdensmesterskapet i sjakk, en såkalt intersoneturnering. Den ble vunnet David Bronstein fra Sovjetunionen, og dette var hans første store internasjonale turneringsseier. Karl Gerhard hadde sin villa på Strandpromenaden i Saltsjöbaden.
Saltsjöbaden er også kjent for kirken, Uppenbarelsekyrkan i Tattby, oppført etter tegninger av Ferdinand Boberg og utsmykket av blant andre Carl Milles (kobberporter m.m.) og Olle Hjortzberg (freskomalerier). Andre kjente bygg er:
Befolkningsutviklingen i Saltsjöbaden 1900–2010[3][4] | ||||
---|---|---|---|---|
År | Folkemengde | Areal (ha) | ||
1960 | 5 207 | |||
1965 | 6 153 | |||
1970 | 7 055 | |||
1975 | 8 113 | |||
1980 | 7 918 | |||
1990 | 8 199 | 521 | ||
1995 | 8 246 | 528 | ||
2000 | 8 606 | 538 | ||
2005 | 8 937 | 539 | ||
2010 | 9 491 | 542 | ||