Sakharovprisen

I dagens verden har Sakharovprisen blitt et tema av stor betydning og interesse for mennesker med ulik bakgrunn og kultur. Siden fremveksten har Sakharovprisen fanget oppmerksomheten til en rekke eksperter og entusiaster, som har dedikert tid og krefter på å utforske dens forskjellige fasetter og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Sakharovprisen, og utforske dens opprinnelse, evolusjon og dens innvirkning på det moderne samfunnet. Langs de følgende linjene vil vi analysere dens relevans i ulike sammenhenger og dens innflytelse på hverdagen til millioner av mennesker rundt om i verden. Gjør deg klar til å fordype deg i det spennende studiet av Sakharovprisen!

Sakharovprisen
Sakharov Prize for Freedom of Thought
UtdelerEuropaparlamentet
Oppkalt etterAndrej Sakharov
Innstiftet1988
Prisbeløp50 000 euro (2003–)
5 000 European Currency Unit (1988–2003)
LandDen europeiske union, Frankrike
Nettstedwww.europarl.europa.eu/sakharovprize/en/home

Sakharovprisen for tankefrihet er en internasjonal utmerkelse som deles ut av Europaparlamentet hver 10. desember. Prisen går til personer eller organisasjoner som kjemper for menneskerettigheter og demokratiske rettigheter i vid forstand. Prisen er oppkalt etter den russiske dissidenten, menneskerettsforkjemperen og fredsprisvinneren Andrej Sakharov. Med prisen følger prispenger på 50 000 euro (2020).[1]

Kriterier for tildeling

Prisen deles ut som anerkjennelse for en særlig innsats innenfor et av følgende områder:

  • forsvar for menneskerettighetene og de grunnleggende rettigheter til frihet, særlig ytringsfriheten;
  • beskyttelse av mindretallet rettigheter; overholdelse av folkeretten;
  • utvikling av demokrati og gjennomføring av rettsstatlige forhold.

Med «innsats» forstås enhver intellektuell eller kunstnerisk produksjon, et engasjement eller en aktivitet innenfor disse områdene.[2]

Prisvinnere

År Bilde Prisvinner Kommentar
1988 Nelson Mandela leder for ANC
Anatolij Martsjenko sovjetisk dissident
1989 Alexander Dubček tsjekkoslovakisk politiker og sentral under Prahavåren
1990 Aung San Suu Kyi opposisjonsleder i Burma
1991 Adem Demaçi albansk forfatter
1992 Las Madres de la Plaza de Mayo argentinsk menneskerettsorganisasjon
1993 Oslobođenje avis i Sarajevo
1994 Taslima Nasreen forfatter fra Bangladesh
1995 Leyla Zana kurdisk politiker
1996 Wei Jingsheng kinesisk regimekritiker
1997 Salima Ghezali journalist og menneskerettsaktivist fra Algerie
1998 Ibrahim Rugova leder for Kosovoalbanerne
1999 Xanana Gusmão leder for uavhengighetsbevegelsen på Øst-Timor
2000 ¡Basta Ya! spansk organisasjon som er kritisk til ETA-terrorismen
2001 Izzat Ghazzawi palestinsk forfatter
Nurit Peled-Elhanan israelsk akademiker
Dom Zacarias Kamwenho erkebiskop av Lubango i Angola
2002 Oswaldo José Payá Sardiñas kubansk regimekritiker
2003 Kofi Annan med kolleger i FN FNs generalsekretær
2004 Journalistforbundet i Belarus
2005 Kvinner i hvitt motstandsbevegelse på Cuba
Reportere uten grenser pressefrihetsorganisasjon
Hauwa Ibrahim nigeriansk menneskerettighetsadvokat
2006 Aljaksandr Milinkjevitsj belarusisk opposisjonsleder
2007 Salih Mahmoud Osman sudansk menneskerettsadvokat
2008 Hu Jia kinesisk menneskerettsaktivist
2009 Memorial menneskerettsorganisasjon aktiv i Russland og andre tidligere sovjetrepublikker
2010 Guillermo Fariñas kubansk regimekritiker
2011 Asmaa Mahfouz, Egypt Egyptisk aktivist (Den arabiske våren)
Razan Zaitouneh, Syria Syrisk opposisjonell (Den arabiske våren)
Mohamed Bouazizi, Tunisia Tunisisk aktivist (Den arabiske våren)
Ahmed al-Senussi, Libya Libysk politiker (Den arabiske våren)
Ali Farzat, Syria Syrisk karikaturtegner (Den arabiske våren)
2012 Jafar Panahi iranske menneskerettighetsforkjempere[3][4]
Nasrin Sotoudeh
2013 Malala Yousafzai pakistansk aktivist[5]
2014 Denis Mukwege kongolesisk lege[6]
2015 Raif Badawi saudiarabisk blogger[7]
2016 Nadia Murad Basee tilhørende jesidiminoriteten i Irak og tidligere fanger hos ISIL[8]
Lamiya Aji Bashar
2017 Den demokratiske opposisjonen i Venezuela[9][10]
2018 Oleg Sentsov ukrainsk filmregissør[11]
2019 Ilham Tohti uighursk intellektuell og samfunnskritiker[12]
2020 Den demokratiske opposisjonen i Belarus[13]
2021 Aleksej Navalnyj russisk opposisjonell[14]
2022 Det ukrainske folk[15][16]
2023 Jina Mahsa Amini (posthum) og den iranske kvinnebevegelse.[17]
2024 María Corina Machado og Edmundo González venezuelanske opposisjonspolitikere[18]

Referanser

  1. ^ «Home | Sakharov Prize | European Parliament». sakharovprize (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2020. 
  2. ^ «Hvordan vælges prismodtageren?». sakharovprize (på dansk). Arkivert fra originalen 25. desember 2018. Besøkt 25. desember 2018. 
  3. ^ «Sakharov Prize for Freedom of Thought 2012», Europaparlamentet, 26. oktober 2012.
  4. ^ «Sakharov-prisen til iranere», Vårt Land, 26. oktober 2012.
  5. ^ «Malala Yousafzai wins EU's Sakharov human rights prize», BBC News, 10. oktober 2013.
  6. ^ «DR Congo doctor Denis Mukwege wins Sakharov prize». BBC News. 21. oktober 2014. Besøkt 22. oktober 2014. 
  7. ^ «Saudi blogger Raif Badawi awarded Sakharov human rights prize», BBC News, 29. oktober 2015. Lest 29. oktober 2015.
  8. ^ «Sakharov prize: Yazidi women win EU freedom prize». BBC News. 27. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016. 
  9. ^ «The European Parliament supports human rights». www.europarl.europa.eu. Besøkt 30. oktober 2017. 
  10. ^ «Venezuela opposition wins Sakharov prize». BBC News (på engelsk). 26. oktober 2017. Besøkt 30. oktober 2017. 
  11. ^ «In Russland inhaftiert: Sacharow-Preis geht an ukrainischen Filmemacher Oleh Senzow». Spiegel Online. 25. oktober 2018. Besøkt 26. oktober 2018. 
  12. ^ «Ilham Tohti wins 2019 Sakharov Prize for Freedom of Thought | News | European Parliament». www.europarl.europa.eu (på engelsk). 24. oktober 2019. Besøkt 24. oktober 2019. 
  13. ^ «2011 - 2020 | Laureates | Sakharov Prize | European Parliament». sakharovprize (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2020. 
  14. ^ tagesschau.de. «Kreml-Kritiker Nawalny erhält Sacharow-Preis des EU-Parlaments». tagesschau.de (på tysk). Besøkt 20. oktober 2021. 
  15. ^ «Sakharov-prisen går til det ukrainske folk». Dagbladet. Besøkt 19. oktober 2022. 
  16. ^ «Volk der Ukraine gewinnt Sacharow-Preis 2022 des Europäischen Parlaments | Aktuelles | Europäisches Parlament». www.europarl.europa.eu (på tysk). 19. oktober 2022. Besøkt 19. oktober 2022. 
  17. ^ «Jina Mahsa Amini and Iranian women protest movement win the 2023 Sakharov Prize | News | European Parliament». www.europarl.europa.eu (på engelsk). 19. oktober 2023. Besøkt 10. juli 2024. 
  18. ^ «Der Sacharow-Preis 2024 geht an venezolanische Oppositionsführer». Themen | Europäisches Parlament (på tysk). 26. september 2024. Besøkt 18. desember 2024. 

Eksterne lenker