Denne artikkelen vil ta for seg Sørestisk, et tema av stor relevans i dag som har skapt omfattende debatt og spørsmål på ulike områder. For å gi en bred og berikende visjon om dette emnet, vil ulike aspekter bli analysert som vil tillate oss å forstå dets betydning og innvirkning på samfunnet. Gjennom informasjonen som presenteres er det ment å generere en kritisk og reflektert analyse som bidrar til berikelse av kunnskap om Sørestisk og oppmuntrer til refleksjon over dens innvirkning på dagens virkelighet.
Sørestisk | |||
---|---|---|---|
võro kiil | |||
Brukt i | Estland[1] | ||
Antall brukere | 74 499 (2011)[2] | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Uralsk Finsk-ugrisk Finsk-samisk Østersjøfinsk Estisk Sørestisk | ||
Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | Võru fylke | ||
Normert av | Võro-instituttet | ||
Språkkoder | |||
Glottolog | voro1243 | ||
![]() ![]() |
Sørestisk (lõunaeesti kiil; også ofte kalt võro(-seto)-språk, etter en by sør i Estland) er et lite østersjøfinsk språk som blir brukt i de sørøstlige delene av Estland. Tradisjonelt er sør-estisk blitt ansett for å være en dialekt av estisk, men grammatikken skiller seg på flere områder sterkt fra standard estisk. I likhet med finsk har f.eks. sør-estisk vokalharmoni, noe standard estisk ikke har. Andre grammatiske trekk minner mer om livisk. Brukere av språket har lenge blitt utsatt for et sterkt normeringspress. En sørestisk folkebevegelse arbeider derfor for at språket skal få status som minoritetsspråk.
Meie Essa taiwan: pühhändetus sago sinno nimmi. Sinno rikk tulgo. Sinno tahtmine sündko kui taiwan, nida ka ma pääl. Meie päiwaliko leiba anna meile täämba. Nink anna meile andis meie süda, nida kui ka meie andis anname ommile süüdleisile. Nink ärra sada meid mitte kiusatuse sisse; enge pästa meid ärra kurjast: Sest sinno perralt om rikk, nink wäggi, nink awwustus iggawestsel ajal. Amen.