Søndre Brekke gård

I denne artikkelen skal vi utforske temaet Søndre Brekke gård i dybden, et konsept som har fanget oppmerksomheten til akademikere, fagfolk og allmennheten de siste årene. Fra opprinnelsen til dens nåværende relevans vil vi analysere hvordan Søndre Brekke gård har påvirket ulike samfunnsområder og hvordan det har påvirket måten vi forholder oss, tenker og handler på. På samme måte vil vi ta for oss ulike forskning, meninger og perspektiver rundt Søndre Brekke gård, med mål om å gi en helhetlig og berikende visjon om dette fenomenet. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelses- og refleksjonsreise om Søndre Brekke gård!

Søndre Brekke gård
LandNorge
StedSkien
Kart
Kart
Søndre Brekke gård
59°12′32″N 9°36′51″Ø
Søndre Brekke gård på Commons
Hovedbygningen på Søndre Brekke gård
Foto: Bohuslen

Søndre Brekke gård ligger i Skien, og er en viktig del av Telemark museum. Gården ble skilt ut fra Nordre Brekke rundt år 1400, og dagens hovedbygning ble bygget i 1780. I eierperiodene til gårdens to siste private eiere, skipsrederne Hans Hoell og Nils P. Høyer, bodde en rekke kusiner av Henrik Ibsen på gården; Høyer solgte gården til museet i 1909.[1] Gården danner utgangspunktet for Brekkeparken og Brekke museum, som nå inngår i Telemark museum. Hovedbygningene er bygget i empirestil, og fremstår slik som de var da Niels Aall eide bygget på begynnelsen av 1800-tallet.[2]

Historie

Handelsminister Niels Aall kjøpte Søndre Brekke i 1810, og bodde der i noen år. Prins Christian Frederik, den senere kongen, besøkte Niels Aall på Søndre Brekke i 1813; prinsen var i godt humør og det ble arrangert festligheter til hans ære. Henrik Johan Paus, far til to senere fruer på Søndre Brekke og som var tilstede med bl.a. Knud Ibsen, fortalte at prinsen «svang sig lystig med bondepiger og piger fra Skiens by» på gårdsplassen.[3]

Niels Aall fikk etterhvert store økonomiske problemer, og i 1830 solgte han Søndre Brekke til sønnen, kammerjunker Hans Aall, og flyttet selv til Ulefoss hovedgård. Hans Aall bodde aldri selv på Søndre Brekke, og forpaktet bort gården til kjøpmann Christian Myhre for 200 spd. i året mellom 1832 og 1855.[4]

Skipsreder Hans Hoell forpaktet gården fra Hans Aall fra 1855 og eide den fra 1864 til sin død i 1889. Han var etter tur gift med to kusiner av Henrik Ibsen, Sofie Henriette Paus (1832–1862) og Nina Paus (1839–1866), begge døtre av Henrik Johan Paus som var Knud Ibsens bror, Marichen Altenburgs fetter og som hadde vokst opp i Altenburggården. I folketellingen i 1865 bestod husstanden av Hans Hoell, ektefellen Nina og hennes søster Tina Paus (de hadde navnene fordi de var niende og tiende barn), sønnen fra første ekteskap Herman, og fire tjenestefolk; dessuten bodde Sophie og Hannah Blom som losjerende på gården.[5] Eneste barn i andre ekteskap Nina Henriette Hoell ble født i 1866. Etter å ha mistet begge sine ektefeller henholdsvis 30 og 27 år gamle giftet ikke Hoell seg flere ganger, men ansatte en husbestyrerinne; i folketellingen i 1875 var det seks tjenestefolk på gården.[6]

Etter Hoells død solgte hans to gjenlevende barn Herman og Nina (gift Arneberg) gården til skipsreder Nils P. Høyer som var gift med deres kusine Christiane Sophie Hielm; hennes mor Louise Paus var søster av Hans Hoells to ektefeller. Nils P. Høyer solgte i 1909 gården til det som ble Brekke museum.[4]

I 1840-årene hadde amtmann Falsen kontor på Søndre Brekke; amtmennene Arneberg og Aubert hadde kontor der i 1880- og 1890-årene; datteren på gården Nina Hoell ble gift med en nevø av amtmann Arneberg. Bratsberg amtsting holdt møtene sine i den store salen i nordfløyen.[4]

Den grå dame

Søndre Brekke har også sitt eget gjenferd, i form av Den grå dame. Sagnet knytter seg til et besøk prins Christian Frederik avla godseier Niels Aall på Brekke i 1813. Under festlighetene som ble arrangert i forbindelse med besøket, ble det ikke tatt hensyn til at en dame på gården lå og var meget syk. Det er denne kvinne som etter sin død skal ha vandret hvileløst omkring på hovedgården.[7] Et rom i bygningens annen etasje kalles «Den grå dames værelse».[8]

Tidligere eiere

Gården har hatt en rekke eiere fra 1400-tallet og frem til Telemark Museum overtok i 1909.[2]

  • Mariakirken i Skien ( –1689)
  • Hans Jacobsen Falck (1689–1694)
  • Henrik Adeler (ca. 1694–1711)
  • Petter Russel (ca. 1711–1725)
  • Joachim Schweder (ca. 1727–1741)
  • Simon Laur. Schweder (1741–1775)
  • Jochum Adtzlew (1775–1791)
  • Petter Adtzlew (1791–1806)
  • Susanna H. Ording (1806–1810)
  • Niels Aall (1810–1830)
  • Hans Aall (1830–1864)
  • Hans Hoell (1864–1889; forpaktet gården 1855–1864)
  • Søskenene Herman Hoell og Nina Arneberg f. Hoell, forriges arvinger (1889–1890)
  • Nils P. Høyer (1890–1909)

Se også

Referanser

  1. ^ Morten Krogstad, red. (1995). Byvandring i Skien. Skien: Skiens Kommune / Fortidsminneforeningen. ISBN 82-90052-49-9. 
  2. ^ a b Plakett laget av Telemark museum, montert ved hovedbygget (lest 2009-07-09)
  3. ^ Jørgen Haave, Familien Ibsen, Museumsforlaget, 2017
  4. ^ a b c Jensen, Jens Per (1965). Snipetorp og Søndre Brekke: borgerhus og herregård i Skien. Selskapet for Skiens bys vel. 
  5. ^ Folketelling 1865 for Søndre Brekke gård
  6. ^ Folketelling 1875 for Søndre Brekke gård
  7. ^ Ølfugl, bykultur og den grå dame, telemarkmuseum.no. Besøkt 25. oktober 2013[død lenke]
  8. ^ «Den grå dame (pdf)» (PDF). Telemark Museum. Besøkt 9. januar 2025. 

Eksterne lenker