I dagens verden har Södra Dryckesgränd blitt et tema med stor interesse og relevans på ulike samfunnsområder. Fra den vitenskapelige til den politiske sfæren har Södra Dryckesgränd fanget oppmerksomheten til forskere, akademikere, ledere og innbyggere generelt, og har generert intens debatt og analyser rundt implikasjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige fasettene og perspektivene til Södra Dryckesgränd, undersøke dens innvirkning i dag og mulige anslag for fremtiden. Fra dens opprinnelse til dens utvikling, inkludert dens virkninger på nåtiden, vil vi fordype oss i en fullstendig og uttømmende analyse av Södra Dryckesgränd, og adressere dens positive, negative og kontroversielle aspekter.
Södra Dryckesgränd | |||
---|---|---|---|
![]() Södra Dryckesgränd fra Skeppsbron | |||
Basisdata | |||
Land | Sverige | ||
Kommune | Stockholm | ||
| |||
![]() Södra Dryckesgränd 59°19′20″N 18°04′25″Ø | |||
Södra Dryckesgränd er et smug i Gamla Stan i Stockholm, som går mellom Skeppsbron og Järntorgsgatan. Nærmeste parallellgate i nord er Norra Dryckesgränd og i sør Slussplan.
Navnet har smuget, som nabosmuget Norra Dryckesgränd, trolig fått etter vinskjenken Jochum Fryck, hvis navn har blitt forvrengt til «Dryck». Ifølge noen dokumenter skal dog navnet ha vært «Frick». Han nevnes allerede i 1675 da et av hans barn ble begravd i Storkyrkan. Han døde selv i 1714.[1]
Smugene er nevnt i skriftlige kilder første gang i 1518 som «Cartusegrenden», i 1526 er «Norra Kartusa grenden» nevnt, og i 1527 «Södre Cartuse grennen», det kommer av at Karteuserordenen hadde en eiendom i området.[2] På Petrus Tillaeus kart fra 1733 heter smugene henholdsvis Norra og Södra Dryckesgränd.