Rød skogsmaur
I dag ønsker vi å gå dypere inn i temaet Rød skogsmaur, et tema som har fått aktualitet de siste årene og som utvilsomt skaper stor interesse blant befolkningen. Rød skogsmaur er et tema som dekker flere aspekter og har vært gjenstand for konstant debatt og analyse. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Rød skogsmaur, med sikte på å gi et helhetlig syn på dette emnet. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Rød skogsmaur fanget oppmerksomheten til akademikere, eksperter og allmennheten, og er gjenstand for studier og interesse på ulike områder. Uten tvil har Rød skogsmaur blitt et aktuelt tema i samtidens samfunn, og derfor er det vesentlig å utdype forståelsen og omfanget.
| Rød skogsmaur | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Formica rufa L., 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| røde skogsmaur, røde skogmaur | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Vepser | ||
| Familie | Maur | ||
| Slekt | Formica | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | på land, i eller nær skog. | ||
| Utbredelse: | vanlig i Norge, hele verden | ||
Røde skogsmaur (Formica rufa) er en gruppe maur i slekten skogmaur (Formica). De finnes helst nær eller i barskog og bygger de velkjente maurtuene av barnåler.
Utbredelse
Røde skogsmaur finnes nær sagt over hele kloden, vanligvis i barskog.
Utseende
Røde skogsmaur er rødlig brune med mørkere brunsvart farge, mellom 4 og 11 mm lang. De utgjør en liten gruppe svært like arter som er vanskelig å skille fra hverandre.
Levevis
Røde skogsmaur er vanlig i skogtrakter, helst i barskog, hvor de lever eusosialt i store samfunn i maurtuer som de bygger av strå, små pinner og ikke minst barnåler. Maurtuene kan bli store med hundretusenvis av individer. Kolonien kan ha drabanttuer, det vil si at det kan være et samfunn med flere større og mindre tuer, med maurstier imellom. Slike kolonier kan bestå av over én million individer. Vanligvis går det flere stier ut fra hver tue. Stiene kan strekke seg opptil hundre meter fra tuen, vanligvis ender de hos en bladluskoloni, eksempelvis i et tre. Bladlusene utsondrer en væske (honningdugg) fra en kjertel på ryggen, denne blir spist av maurene som samtidig beskytter bladlusene mot predatorer (rovdyr). Larvene i maurtuen lever av insekter og andre mindre dyr.
Maur danner samfunn med arbeidere (sterile hunner), hanner og dronninger (fertile hunner). Hver tue kan ha flere dronninger. I mai og juni skjer svermingen, vingede hanner og hunner (dronninger) svermer ut og parer seg i luften. De befruktede dronningene vil danne nye samfunn.
Overvintringen skjer dypt ned i tuen, som kan gå et par meter dypt. Tidlig om våren kommer maurene opp på tuen, om det er kaldt er de passive, men straks solen varmer opp maurene blir de aktive.
Galleri
-
Kolonien eller maurtuen til rød skogmaur (Formica rufa) -
rød skogsmaur - Formica rufa
Litteratur
- Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8
- Hågvar, Sigmund. 1998. Norske maurs forunderlige liv. Norsk entomologisk forening. Insekt-Nytt 23 (2)] side 5-51.
- Sandhall, Åke. (norsk oversettelse: Olsvik, Hans) Cappelens naturhåndbøker: Småkryp. Cappelen. Side 158. ISBN 82-02-13551-6
Eksterne lenker
- (en) rød skogmaur i Encyclopedia of Life
- (en) rød skogmaur i Global Biodiversity Information Facility
- (no) rød skogmaur hos Artsdatabanken
- (sv) rød skogmaur hos Dyntaxa
- (en) rød skogmaur hos Fauna Europaea
- (en) rød skogmaur hos ITIS
- (en) rød skogmaur hos NCBI
- (en) Kategori:Formica rufa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Formica rufa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Formica rufa – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norges veps, maur, humler og bier Norsk side (mest om maur.)
