I dagens verden er Råde (motordel) et tema som vekker stor interesse og debatt. Enten på grunn av dens historiske relevans, dens innvirkning på samfunnet eller dens innflytelse på et personlig nivå, er Råde (motordel) et tema som ikke går upåaktet hen. Gjennom årene har det generert motstridende meninger og har vært gjenstand for en rekke studier og undersøkelser. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Råde (motordel), analysere dens betydning, dens implikasjoner og de ulike perspektivene som eksisterer rundt den. Fra dens innvirkning på populærkulturen til dens relevans i det akademiske feltet, står Råde (motordel) utvilsomt som et tema av stor betydning i dag.
Råde (fra engelsk: rod) eller veivstang er koblingen mellom et stempel og veivakselen i en stempelmotor. Det er en råde for hvert stempel.
Dersom en råde knekker slår den mest sannsynlig hull i motorblokka, og motoren er ødelagt.
En råde kan man få i forskjellige lengder som da igjen er knyttet til kompresjon.
Rådelageret er et lager som består av to halvsirkelformede lagerskåler plassert der råden er festet på veiva på veivakselen.
Når motoren startes og oljetrykket stabiliserer seg, sprøytes det olje under trykk inn i rådelagrene, og veiva hviler direkte på en film av olje og er ikke i kontakt med rådelageret i det hele tatt. Rådelagrene slites mer når motoren går på høyt turtall. Er rådelagrene utslitt, holdes ikke oljefilmen som sprøytes inn der permanent, da veivas slående bevegelser banker oljefilmen vekk, og rådelagrene slites, siden veiva banker direkte mot lagrene, uten filmens beskyttelse, samtidig som at veiva også slites litt etter litt for hver omdreining, og det kan slites spor i veiva. Når veiva slites og slår mot rådelagrene høres en jevn bankende lyd i motoren. Dette kalles rådebank.[1]