Ryd kloster

I dagens verden er Ryd kloster et tema som har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og interesser. Enten på grunn av sin relevans i dagens samfunn, sin innvirkning på historien eller sin innflytelse på populærkulturen, har Ryd kloster blitt et interessepunkt for mange. Gjennom årene har det skapt debatter, forskning og motstridende meninger, noe som har ført til større interesse for å forstå dens dimensjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi grundig utforske Ryd kloster og dens betydning i dagens verden, og gi et fullstendig og objektivt perspektiv på dette svært relevante emnet.

Den oppdemmede sjøen og slottet mellom 1890 og 1905
Minnesten over Ryd kloster
Foto: Moonwalker74
Slottet og Ryd kloster.

Ryd Kloster (Rude, Ryde, Rye og Rüdekloster; på tysk Rudekloster, avledet av latin Rus Regis dvs. «landeiendommen til kongen») var et cistercienserkloster i Lyksborg (tysk: Glücksburg) ved Flensburgfjorden i Angel og grunnlagt i 1210 da munkene fra Guldholm kloster nord for Slesvig by flyttet til Ryd og bygget et nytt kloster med støtte fra biskop Niels i Slesvig. Dette skulle bli ett av Danmarks rikeste og mest lærde klostre, som blant annet førte Rydårboken (Annales Ryenses) på latin i perioden 1250-1300,[1] omfattende Danmarks historie fra sagnkongen Dan og frem til 1288.[2]

Klosterets historie

Klosterkomplekset var ca. 350 m langt og 200 m bredt og besto av korsgang og gård, søylesalsfløy, lekbrødrenes fløy med kjøkken og spisesal, kirke og kirkegård, samt sykehus og herberge.

Ryde tilhørte Munkbrarup sogn[3] og satt med mange besittelser i omegnen, der stedsnavn som Munkvolstrup og Munkbrarup fortsatt minner om det. Munkene menes å ha anlagt en vannmølle nord for Flensborgfjorden ved Munkemølle. Den er for lengst forsvunnet, men mølledemningen og dammen kan fortsatt ses. Det finnes også en rekke sjeldne plante- og sneglearter som munkene kan ha innført.[4]

Biskop Arnfast

I år 1259 skal kong Christoffer I ha blitt forgiftet under nattverden av abbed Arnfast fra Ryd kloster. Det skjedde etter årelange stridigheter med erkebiskop Jakob Erlandsen om makten i riket skulle gå til kirken eller staten. Enkedronningen Margrethe sprenghest lot Arnfast etterlyse. Kanskje var anklagene grunnløse, men det kan ikke ha vært enkelt for et kloster med en leder som var etterlyst for mord. Klosteret hadde videre valgt side i erkebispestriden til fordel for Jakob Erlandsen, og ble i en periode nødt til å lukke pga. stridighetene.[5]

Ryd kloster besto til 1541. I 1582 ble det revet av Frederik IIs bror hertug Hans, som brukte materialene til å bygge Lyksborg slott i årene 1583-87.

Klosteret under sjøen

Klosterets presise beliggenhet 50-100 meter nordvest for Lyksborg slott kom for en dag da vollgraven rundt sluttet skulle midlertidig tømmes.[6] 12. desember 1961 kom fundamentene da til syne. Klosterets fundamenter var tydelige å se i vollgravens mudrete bunn. Før vannet ble ledet tilbake i 1962, stillet Tysklands Bundesmarine mannskap til rådighet til prøveutgravninger. Slik fikk man først og fremst kjennskap til den typiske cistercienserkirkegården med murte, ca. ½ meter dype graver av munkesten. I en av gravene fantes et velbevart skjelett med usedvanlig fine tenner. Konserveringen under vann forklarer at murverk og skjelette er velbevart. Det er videre avdekket flere hundre meter av munkenes vannledninger, i form av uthulte trestammer med jernringer rundt sammenføyningene.

Referanser

  1. ^ Ryd klosters krønike (oversatt av Jesper Lauridsen), heimskringla.no
  2. ^ «Ryd kloster», grænseforeningen.dk
  3. ^ H.J. Kuhlmann: Rudekloster
  4. ^ «Ryd kloster», grænseforeningen.dk
  5. ^ «Dengang»
  6. ^ «Ryd kloster», grænseforeningen.dk

Eksterne lenker