I dagens verden har Rune Larsson fått enestående relevans. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin innflytelse i forretningsmiljøet eller dens betydning i folks daglige liv, har Rune Larsson blitt et tema for konstant debatt og diskusjon. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Rune Larsson vært gjenstand for studier og analyser av eksperter fra forskjellige områder. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Rune Larsson, fra dens implikasjoner i hverdagen til dens innvirkning på globalt nivå. Gjennom et detaljert og dyptgående blikk søker vi å bedre forstå rollen Rune Larsson spiller i vår moderne verden og hvordan den har blitt en integrert del av vår virkelighet.
Rune Larsson | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Karl Rune Larsson 17. juni 1924 ![]() Stockholm (Sverige) | ||
Død | 17. sep. 2016[1]![]() Stockholm (Sverige)[1] | ||
Beskjeftigelse | Sprinter ![]() | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Bromma kyrkogård (2016–)[2] | ||
Sport | Friidrett | ||
Høyde | 178 centimeter | ||
Karl Rune Larsson (1924–2016) var en svensk friidrettsutøver. Han var spesialist på 400 meter hekk og 400 meter flatt. I løpet av karrieren ble han svensk mester åtte ganger, og vant fire medaljer, samtlige i valøren bronse, i internasjonale mesterskap.
Under OL 1948 i London tok han bronse på 400 meter hekk. Deretter deltok han på Sveriges lag på 4 x 400 m stafett, der han ble ny bronsemdalje, sammen med Kurt Lundquist, Lars Wolfbrandt og Folke Alnevik.
Larsson har også to medaljer fra europamesterskap. I det første internasjonale friidrettsmesterskapet etter krigen, EM 1946 i Oslo, tok han bronse på spesialdistansen 400 meter hekk. Fire år senere, under EM 1950 i Brussel, tok han igjen bronse med det svenske laget på 4 x 400 m stafett.
Larsson ble tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje i 1951, «for avgjørende innsats i landskampen mot Frankrike».[3]