Rossbarrieren
Spørsmålet om Rossbarrieren er et spørsmål av stor relevans i dag, da det har implikasjoner i ulike aspekter av dagliglivet. Fra dens innvirkning på folkehelsen til dens konsekvenser for økonomien og miljøet, er Rossbarrieren et tema som vekker interessen til både eksperter og innbyggere. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Rossbarrieren, med sikte på å bedre forstå dens betydning og implikasjoner i samfunnet. Enten gjennom statistiske data, personlige vitnesbyrd eller vitenskapelige analyser, vil vi forsøke å belyse dette temaet som er så relevant i dag.
Rossbarrieren er den største isbremmen i Antarktis, og dekker et område på 487 000 km² (omtrent på størrelse med Frankrike) lengst sør i Rosshavet.
Isen er flere hundre meter tykk med en nesten vertikal front mot det åpne havet, er nesten 600 km i lengde og ligger mellom 15 og 50 meter over vannflaten. 90 prosent utgjør flytende is under havets overfate. Det meste av isbremmen ligger i den sektoren som New Zealand har gjort krav på. Den ble oppdaget av, og gitt navn etter kaptein James Clark Ross, som oppdaget den 28. januar 1841. Ross karla isfronten østover mot 160º V.
Rossbarrieren fikk et dystert minne da den i 1912 ble stedet hvor den britiske oppdageren Robert Falcon Scott og hans følge omkom på tilbaketuren fra Sydpolen.
Se også
Eksterne lenker
- (en) Ross Ice Shelf – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- - Bilder fra Rossbarriereren og breen Arkivert 15. september 2006 hos Wayback Machine..
