Romaprotokollene

I denne artikkelen skal vi fordype oss i temaet Romaprotokollene, utforske dets opprinnelse, dets innvirkning på samfunnet og dets relevans i dag. Romaprotokollene har vært gjenstand for studier og debatt i mange år, og dens innflytelse strekker seg til ulike områder av hverdagen, fra kultur til politikk og teknologi. Gjennom disse sidene skal vi se nærmere på de ulike aspektene ved Romaprotokollene, og hvordan det har utviklet seg over tid. I tillegg vil vi undersøke dens rolle i å forme vår verden i dag og hvordan den kan påvirke fremtiden. Gjør deg klar til å fordype deg i en fascinerende reise gjennom Romaprotokollene og oppdag alt det er å vite om dette emnet.

Romaprotokollene

Romaprotokollene av 17. mars 1934 var avtaler inngått mellom Italia under Benito Mussolini, Østerrike under Engelbert Dollfuß, og Ungarn under Miklós Horthy / Gyula Gömbös. De tre protokollene trådte i kraft 12. juli 1934 og ble registrert i League of Nations Treaty Series av 12. desember 1934.[1]

De skulle legge grunnlaget for et tettere økonomisk samarbeid mellom de tre land.[2] Østerrike og Ungarn skulle styrkes i sin uavhengighet og Italia sikre sin innflytelse i Donauområdet. Disse avtalene var rettet både mot Tyskland og Frankrikes bestrebelser for å øke sin innflyelse på Balkan.

Avtalene ble fornyet i 1936. Men ved Anschluss, da Østerrike ble del av det tyske rike, ble de irrelevante.

Referanser

  1. ^ League of Nations Treaty Series, vol. 154, s. 282-303.
  2. ^ Werner Schumann: Die römischen Protokolle als wirtschaftspolitisches Problem. 1939, s. 27

Eksterne lenker

Autoritetsdata