Rolv Thesen

I dagens verden spiller Rolv Thesen en grunnleggende rolle i ulike aspekter av samfunnet. Fra dens påvirkning på økonomien til dens påvirkning på kultur og politikk har Rolv Thesen vært gjenstand for analyser og debatt på ulike områder. Over tid har interessen for Rolv Thesen økt jevnt og trutt, og relevansen er fortsatt et hett tema i dag. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Rolv Thesen, med sikte på å grundig undersøke dens betydning og forstå dens rolle i vårt daglige liv.

Rolv Thesen
Født14. juli 1896[1]Rediger på Wikidata
Død13. sep. 1966[1]Rediger på Wikidata (70 år)
BeskjeftigelseLitteraturkritiker, biograf, lyriker, skribent, filolog Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserFridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1944)

Rolv Thesen (1896–1966) var en norsk litteraturkritiker og statsstipendiat fra Moskenes.

Han tok artium i Oslo 1916, arbeidet ved Kvæfjord Middelskole ved Harstad i tre år, og studerte deretter filologi i Oslo, samtidig med at han fra 1920 var styrer for en ettårig middelskole for landsungdom i Oslo. Da han ble ferdig med hovedfag i historie, arbeidet han 1926-31 som lektor på Eidsvoll landsgymnas.

Thesen virket som kritiker og spaltist i Arbeiderbladet i en årrekke fra 1928 til 1966. Thesen var medlem av Forfatterforeningens litterære råd fra 1937 til 1963, var litterær konsulent for Aschehoug forlag, og i 1946 var han med på å stifte Norsk Litteraturkritikerlag.

Thesen skrev bøker både om samtidige som Tore Ørjasæter og Johan Falkberget, og om forrige generasjons forfattere, mest omfattende om Arne Garborg. Hans hovedverk var det ufullførte Diktaren og bygda, som utkom med tre av fem bind. Her ville Thesen sette skildringer av bygdeliv inn i en sosialpsykologisk sammenheng. Thesens bok om Olav Duuns forfatterskap, Mennesket og maktene, ble først utgitt i 1942, mens Norge var okkupert, og den kan leses som en drøfting av hvordan man kan møte ondskap og brutalitet.[2][3]

Han ga også ut tre diktsamlinger under pseudonymet Harald Hamre, der han blant annet skildrer minner knyttet til oppveksten i Lofoten.

Bibliografi

  • Arne Garborg. Frå jærbu til europear, 1933
  • Tore Ørjasæter. Ei innføring i diktinga hans, 1935
  • Arne Garborg. Europearen, 1936
  • Arne Garborg. Europear og jærbu, 1939
  • Ja vi elsker. Norge i dikt (red.), 1941
  • Mennesket og maktene. Olav Duuns dikting i vokster og fullending, 1942; nye utgaver 1945 og 1969
  • Ein diktar og hans strid. Arne Garborgs liv og skrifter, 1947
  • Mennesket i oss, artiklar, 1951
  • Diktaren og bygda, 3 bd., 1953–65 (bd. 1: Ætt og arv 1953, bd. 2: Natta og draumen 1955, bd. 3: Storfolk og bonde 1965)
  • Lofoten i norsk litteratur og kunst (red.), 1956
  • Johan Falkberget og hans rike, 1959

Diktsamlinger

  • Etter stormen, 1945
  • Trass i alt, 1949
  • Men ringen renn i hop, 1963
  • Klokka seks dansar sola på Vallsetåsen, dikt i utval ved Ole Karlsen, 2011

Om han

  • Jan Olav Gatland (2006): Det litterære liv. Rolv Thesen og hans tid. Bergen: Vigmostad & Bjørke. ISBN 82-419-0452-5.
  • dagogtid.no Ottar Fyllingsnes: Den litterære doktoren

Referanser

  1. ^ a b National Library of Israel Names and Subjects Authority File, National Library of Israel J9U ID 987007458953705171, besøkt 3. januar 2025
  2. ^ Otto Hageberg. «Litteraturforsking som motstand. Refleksjonar med utgangspunkt i Rolv Thesens bok om Olav Duun». Norsk Litterær Årbok 1995; side 151–162
  3. ^ Heming Gujord (1995). «Den kanoniserte Olav Duun». Hilsen til Leif Longum = Nordica Bergensia; 6. Universitetet i Bergen. s. 160-176. ISBN 8290500254. 

Eksterne lenker