I denne artikkelen skal vi utforske det fascinerende livet til Robert Christgau, en figur som har satt et uutslettelig preg på historien. Gjennom sine prestasjoner og bidrag har Robert Christgau vist seg å være en sann pioner innen sitt felt, og har inspirert hele generasjoner med sin tapperhet og besluttsomhet. Fra ydmyk begynnelse til hans oppgang til berømmelse, har Robert Christgau overvunnet tilsynelatende uoverstigelige hindringer for å oppnå suksess. Med en arv som vil vare evig, forblir Robert Christgau en ikonisk figur som fortsetter å påvirke livene våre på måter vi kanskje ikke engang hadde forestilt oss. Bli med oss på denne reisen gjennom tiden mens vi utforsker livet og arven etter Robert Christgau.
Robert Christgau | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 18. apr. 1942[1][2]![]() Greenwich Village[3] | ||
Beskjeftigelse | Journalist, reporter, essayist, skribent, musikkritiker ![]() | ||
Utdannet ved | Dartmouth College Flushing High School | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet[4] | ||
Robert Christgau (født 18. april 1942) er en amerikansk essayist, musikkjournalist og selvutnevnt «Dean of American Rock Critics» (De amerikanske rockkritikernes dekan).[5]
Christgau ble født i New York. Han sier at han ble rock and roll-fan da discjockeyen Alan Freed kom til byen i 1954. Han forlot New York for å begynne på college i New Hampshire, hvor han ble uteksaminert i 1962. I collegetiden ble han mer interessert i jazz, men vendte tilbake til rock and roll så snart han kom tilbake til New York.
Til å begynne med skrev han noveller, før han i 1964 ble sportjournalist og senere politireporter for Newark Star-Ledger. Christgau begynte som frilanser etter at en reportasje om en kvinnes død i New Jersey ble publisert i New York Magazine. Han ble forespurt om å ta over den inaktive musikkspalten i Esquire, og begynte der i 1967. Da Esquire la ned spalten flyttet han over til The Village Voice i 1969 og tok endog en jobb som collegelærer.
I 1972 ble han fast ansatt av Newsday, men vendte i 1974 tilbake til Village Voice som musikkredaktør. Fra 1974 til 2006 var han ansvarlig for Village Voice Pazz & Jop-liste. I 2006 ble han avskjediget «for taste» (for smak) kort etter å ha blitt kritisert av New Times Media.[6] To måneder senere begynte han å skrive for Rolling Stone Magazine.
Christgau har også regelmessig skrevet for Playboy, Spin, Creem og Blender. I 2005 ble han professor på Clive Davis Department of Recorded Music på New York University.