I dag er Robert Bárány et ofte diskutert og analysert tema på ulike områder. Dens relevans er udiskutabel, siden den påvirker ikke bare folks daglige liv, men også politiske, økonomiske og sosiale aspekter på globalt nivå. Det er mange meninger og standpunkter som har blitt generert rundt Robert Bárány, noe som demonstrerer kompleksiteten og viktigheten av denne problemstillingen i dagens samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske Robert Bárány og dens implikasjoner grundig, med sikte på å gi en fullstendig og berikende oversikt over dette relevante problemet.
Robert Bárány | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 22. apr. 1876[1][2][3][4]![]() Wien[5][6][7] | ||
Død | 8. apr. 1936[8][1][2][3]![]() Uppsala domkyrkoförsamling[9][10] | ||
Beskjeftigelse | Lege, hjerneforsker, professor, otologist, forsker ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Wien (–1900) | ||
Nasjonalitet | Østerriksk-ungarsk Svensk | ||
Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1936)[11] | ||
Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1914) | ||
Arbeidssted | Universitetet i Uppsala | ||
Fagfelt | Medisin | ||
Signatur | |||
![]() | |||
![]() |
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1914 |
Robert Bárány (født 22. april 1876 i Wien i Østerrike-Ungarn, død 8. april 1936 i Uppsala i Sverige) var en østerriksk-ungarsk lege av ungarsk opprinnelse.[12] Han mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1914 for sitt arbeide om ørets balanseapparats fysiologi og patologi.
Bárány ble født i Wien. Han utdannet seg til lege ved Universitetet i Wien, hvor han ble uteksaminert i 1900.
Han tjenestegjorde som sivil kirurg i den østerrikske hæren under første verdenskrig og ble tatt til fange av den russiske hæren. Da Nobelprisen ble tildelt i 1915 var Bárány i en russisk fangeleir. Han ble løslatt i 1916 som følge av diplomatiske forhandlinger som prins Karl av Sverige og Røde Kors sto for. Han var da i stand til å delta på Nobelseremonien i 1916, hvor han mottok prisen sin. Fra 1917 og frem til sin død var han professor ved Uppsala universitet.