I våre dager er Revmatologi et tema som har fått mer og mer aktualitet i samfunnet vårt. Enten på grunn av sin innvirkning på folks daglige liv, sin innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i det profesjonelle feltet, har Revmatologi vist seg å være et tema av allmenn interesse. Etter hvert som tiden går, fortsetter Revmatologi å utvikle seg og presentere nye utfordringer, muligheter og spørsmål for de som ønsker å fordype seg i studiet. I denne artikkelen vil vi utforske noen nøkkelaspekter ved Revmatologi og dens innvirkning på ulike aspekter av livene våre, så vel som dens relevans i dag.
Revmatologi er i Norge en egen medisinsk spesialitet som tar for seg revmatiske sykdommer (revmatisme) både hos menn og kvinner i ledd, muskler, bindevev, senehinner og nerver. Sykdommene er ledsaget av smerter og av organiske endringer i vekslende omfang. Faget omfatter også barn med revmatisk sykdom (barnerevmatologi), med eget nasjonalt kompetansesenter (NAKBUR).
Leger med spesialisering innenfor faget revmatologi organiseres i Norsk revmatologisk forening. Foruten leger med spesialisering i revmatologi behandles pasienter med revmatiske sykdommer også av revmakirurger, dvs. ortopediske kirurger med særlig interesser for de utfordringene som ligger i å bremse sykdom og hindre funksjonshemminger ved kirurgiske inngrep.
Lidelsene av revmatisme er meget utbredt både i Norge og resten av verden.
Revmatisme kan etter Verdens helseorgansisasjon (WHO) deles inn i fire hovedgrupper[1]