I Revidert nasjonalbudsjett-verdenen er det uendelige spørsmål og debatter som kretser rundt dette temaet. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Revidert nasjonalbudsjett vært gjenstand for fascinasjon og spørsmål. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Revidert nasjonalbudsjett, analysere dens mest relevante aspekter og dens innflytelse på ulike områder. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi søke å belyse dette temaet, og tilby mangfoldige og berikende perspektiver som bidrar til en bredere og dypere forståelse av Revidert nasjonalbudsjett.
Revidert nasjonalbudsjett (RNB) er en melding til Stortinget (Meld. St. nr. 2) som regjeringen legger fram i midten av mai hvert år (senest 15. mai).[1] Meldingen er en oppdatering av Meld. St. nr. 1 Nasjonalbudsjettet og inneholder en beskrivelse av hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen og den økonomiske politikken. Samtidig med revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen fram to proposisjoner til Stortinget. Proposisjonen om «Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet» inneholder regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for det inneværende året. Regjeringens forslag til skatteendringer legges fram i en egen proposisjon om «Endringar i skatte- og avgiftsreglane». Ofte brukes betegnelsen «revidert nasjonalbudsjett» eller «revidert budsjett» både om meldingen og proposisjonene.
Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett og fatter sine vedtak i slutten av juni.