Republikanisme

I denne artikkelen vil temaet Republikanisme bli tatt opp fra ulike perspektiver og diskusjoner. Republikanisme er et tema som har vekket interesse og debatt på ulike områder, og skapt store forventninger blant eksperter og allmennheten. I de følgende linjene vil implikasjoner, konsekvenser og mulige løsninger knyttet til Republikanisme bli utforsket, for å gi en helhetlig og opplysende visjon om dette temaet. Videre vil ulike meninger og tilnærminger bli tatt i betraktning for å berike analysen og gi et flerdimensjonalt syn på Republikanisme.

Republikanisme er en politisk innstilling for republikken som styreform, der statsoverhodet ikke er hevet over statens egne lover. Ordet «republikk» kommer fra latin res publica, «offentlig(hetens) sak».[1][2] Republikanismen bygger på idéer om blant annet rettsstat, borgerdyd og politisk deltagelse, som kan føres tilbake til antikkens filosofi.[3][4][5]

Referanser

  1. ^ «republikk». Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 29. januar 2025. 
  2. ^ «republikk». Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Besøkt 29. januar 2025. 
  3. ^ Lovett, Frank (2022). «Republicanism». The Stanford Encyclopedia of Philosophy (på engelsk). Hovedredaktør Edward N. Zalta. Besøkt 29. januar 2025. 
  4. ^ MacGilvray, Eric (2014). «Republicanism». I Gibbons, Michael, Ellis, Lisa, Coole, Diana og Ferguson, Kennan. The Encyclopedia of Political Thought (på engelsk). Malden: Wiley-Blackwell. s. 3234–3243. ISBN 978-1-118-47439-6. doi:10.1002/9781118474396.wbept0886. 
  5. ^ Dagger, Richard (2011). Klosko, George, red. Republicanism. The Oxford Handbook of the History of Political Philosophy (på engelsk). Oxford: Oxford University Press. s. 701–711. ISBN 978-0-19-923880-4. doi:10.1093/oxfordhb/9780199238804.003.0043. 

Se også

Eksterne lenker