I denne artikkelen skal vi utforske Renault 15/17, et tema som har fanget interessen til mange mennesker i nyere tid. Renault 15/17 er en kilde til debatt og diskusjon i dagens samfunn, og har en viktig innvirkning på ulike sider av dagliglivet. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Renault 15/17, så vel som dens relevans for vår kultur, historie og fremtid. Med et kritisk og reflektert blikk vil vi prøve å belyse dette temaet som er så aktuelt i dag, og tilby ulike tilnærminger og argumenter som inviterer til refleksjon og debatt.
Renault 15 / 17 | |||
---|---|---|---|
Produsent | Renault | ||
Produsert | 1971–1980 | ||
Karosserityper | Todørs coupé | ||
Forgjenger(e) | Renault Caravelle | ||
Etterfølger(e) | Renault Fuego | ||
Lengde | 4 260 millimeter | ||
Bredde | 1 630 millimeter | ||
Høyde | 1 310 millimeter | ||
Akselavstand | 2 440 millimeter | ||
Renault 15 og Renault 17 er to varianter av den samme bilmodellen fra den franske bilprodusenten Renault, som var i produksjon mellom 1971 og 1980. R17 ble solgt under navnet «R177» i Italia, grunnet en lokal overtro.
Modellene var i bunn og grunn coupévarianter av Renault 12. De største forskjellene mellom de to bilene var hovedlyktene (Renault 15 var utstyrt med to rektangulære hovedlykter, mens 17 hadde fire runde lykter), og de bakre sidevinduene. Enkelte markeder utstyrte 17 med rektangulære lykter i de såkalte «TL»-utgavene.
Chassis og det meste av drivverket var hentet fra Renault 12, mens den 1,565 kubikkcentimeter store motoren med en effekt på 108 hestekrefter i de kraftigere R17 TS og R17 Gordini var utviklet fra motoren i Renault 16 TS. R17 Gordini ble den siste modellen som bar Amedee Gordinis navn.
R15 og R17 forble i produksjon frem til 1979, da de ble erstattet av Renault Fuego.
Renault hadde forkastet planene om et comeback i World Rally Championship, som selskapet hadde vunnet med sin Renault Alpine A110 i 1973. I stedet hadde fabrikken utviklet en høyeffektsutgave av 17 Coupé hos Alpine-fabrikken, som var utstyrt med mange av A110s komponenter. Denne modellen skulle delta i utvalgte konkurranser over hele Europa. Den Gordini-utviklede motoren hadde to doble Weber-forgassere, en aggressiv kamaksel, kompresjonsforhold på 11.5, større ventiler og et spesielt eksosanlegg. Karosseriet var svært lett, med dører, panser og bagasjelokk av glassfiber samt plastvinduer og strippet interiør. Fabrikken hevdet at bilens vekt var redusert med mer enn 25 prosent.