I dag er Reknes et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med en relevans som overskrider grenser og kulturer, har Reknes klart å etablere seg som et felles interessepunkt for samtidens samfunn. Enten i akademia, underholdning, politikk eller hverdagsliv, har Reknes fått en betydelig betydning som ikke kan overses. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Reknes, analysere dens innvirkning i ulike kontekster og dens relevans for folks daglige liv.
Reknes | |||
---|---|---|---|
Land | ![]() | ||
![]() Reknes 62°44′02″N 7°08′53″Ø |
Reknes (gnr. 24) er en tidligere gård i Molde. Sammen med Moldegård gav den grunn til det fremvoksende ladestedet og etter hvert byen. Grensen mellom gårdene gikk omtrent ved Moldeelva, hvor Reknes utgjorde vestsiden.
Molde stadion, Seilet hotell og Romsdalsmuseet ligger på Reknes.
Navnet kommer muligens av en bekk kalt Reka.[1] Gårdens landskyld var 4 våger fisk.
Fra midten av 1600-tallet var Reknes eid og drevet av Auden Ågesson (født ca. 1604, død 1667/68), og siden av hans familie. Audunstjørnan og Audunsheia i Moldes friluftsområde er nok oppkalt etter ham. Han var sønn av Åge Hansson på Lyngvær (i Sandøy) og Synnøve Audensdotter (av Aspa-ætten), og eide også en del av Moldegård.
Oberst Kristian Ulrik von Storm eide Reknes fra 1720 til sin død i 1727. Enken solgte gården i 1732.[2]
I over to hundre år var Reknes hospital (senere sanatorium) distriktets pleiestiftelse – først for spedalske, og den siste tiden for tuberkuløse.