I dagens verden er Reidar Kobro et tema som skaper interesse og debatt på alle områder. Enten i politikk, teknologi, vitenskap eller kultur, er Reidar Kobro et avgjørende element som direkte påvirker måten vi lever, tenker og forholder oss på. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Reidar Kobro, og utforske dens betydning, dens implikasjoner og dens rolle i utviklingen av dagens samfunn. Gjennom detaljert analyse og en tverrfaglig tilnærming tar vi sikte på å avdekke mysteriene og utfordringene som Reidar Kobro utgjør, og dermed åpne nye dører til kunnskap og stimulere til dyp refleksjon over dens betydning og innvirkning på den moderne verden.
Reidar Kobro | |||
---|---|---|---|
Født | 16. okt. 1911![]() Mandal | ||
Død | 4. nov. 2003![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Prest ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | MF vitenskapelig høyskole | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund |
Reidar Kobro (født 16. oktober 1911 i Mandal, død 4. november 2003 i Oslo) var domprost i Oslo domkirke fra 1971 til 1981.
Han gikk ut av Kristiansand katedralskole i 1930 og studerte deretter teologi på Menighetsfakultetet. Han ble cand.theol. i 1935 og etter praktikum i 1936 var han hjelpeprest i Åsnes et år før han kom tilbake til MF som sekretær, en stilling han hadde til 1946. I 1937 giftet han seg med Berit Mørland, datter av Arnt J. Mørland.[1]
Under krigen måtte Reidar Kobro flykte til Sverige, hvor han i 1943 ble engasjert som prest for flyktningene der.[2] I 1945 kom han tilbake til Norge og året etter ble han prest i Oslo småkirkeforening. I 1949 ble han sjømannsprest i London, fra 1952 også ambassadeprest der. I 1957 kom han som prest til Nøtterøy og fra 1965 til 1971 var han sokneprest i Uranienborg kirke.
Reidar Kobro er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Reidar Kobros vei, nær Diakonhjemmet i Oslo er oppkalt etter hans far, Reidar Kobro (1878–1966), som også var domprost i Oslo, men som fra 1913-1928 var forstander for Diakonhjemmet.[3]