I dagens verden har Reidar Jørgensen fått enestående relevans. Enten det er innen teknologi, medisin, politikk eller kultur, har Reidar Jørgensen blitt et sentralt tema for debatt og refleksjon. Med utviklingen av globalisering og sosiale medier har Reidar Jørgensen blitt mer tilgjengelig og relevant for et økende antall mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Reidar Jørgensen og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse på dagliglivet, inkludert dens betydning i den aktuelle konteksten, avsløres Reidar Jørgensen som et avgjørende punkt i samtidens panorama. Gjennom de neste par linjene vil vi analysere ulike aspekter av Reidar Jørgensen og dens rolle i dagens verden, og forsøke å forstå omfanget og betydningen i ulike sfærer av moderne liv.
Reidar Jørgensen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 5. okt. 1904![]() Lillehammer | ||
Død | 22. sep. 1985![]() | ||
Beskjeftigelse | Botaniker, langrennsløper, friidrettsutøver, lærer ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Egebergs Ærespris (1929) | ||
Reidar Jørgensen (født 5. oktober 1904 på Lillehammer, død 22. september 1985 i Trondheim) var en norsk lærer, botaniker og idrettsmann. Han ble tildelt Egebergs Ærespris i 1929 for fremragende prestasjoner innen friidrett og langrenn.
Han representerte Norge på 800 m under OL 1928 i Amsterdam, og deltok i fem friidrettslandskamper. Han satte flere norske rekorder på 1 500 m, og hadde en stund uoffisiell verdensrekord på 1 engelsk mil. I 1933 løp han på 3.56,5, en rekord som ble stående i fire år. Han løp også 5000 m, og totalt vant han seks NM-gull i friidrett.[1] Jørgensen representerte Lillehammer Idrettsforening og Lillehammer Skiklub, før han flyttet til Trondheim og meldte overgang til Sportsklubben Freidig og ble også medlem av Trondhjems Skiklub.
Botanikeren Jørgensen har flere publikasjoner, blant dem er boken Fjellflora fra 1952, som han skrev sammen med Olav Gjærevoll, illustrert av Dagny Tande Lid. Reidar Jørgensen er morfar til Simen Agdestein og Jo Strømgren.[1]
Jørgensen flyttet til Trondheim i 1930-årene og arbeidet der hele tiden som lærer ved Trondhjems borgerlige realskole, senere Gerhard Schønings skole, hvor han til slutt ble rektor. Jørgensen var aktiv i Trondhjems Turistforening der han var formann 1953–1957. Han ble i 1957 tildelt æresmedlemskap i foreningen.[2]
Under Andre verdenskrig var Jørgensen en aktiv motstandsmann, han bidro blant annet med å organisere Hjemmefrontens ledelse. De første krigsårene deltok han i «Hjelpeekspedisjoner til Helgeland», som ga materiell bistand til til hærtatte og delvis raserte steder på Helgeland. Som sekretær i Trondhjems Turistforening fikk han også en vanskelig dobbeltrolle, da han måtte delta i flere møter hos okkupasjonsmakten som ønsket at TTs hytter skulle være tilgjengelig også for tyskere. Hyttene fikk hard medfart under krigen, og Jørgensen bidro aktivt med å få de gjenoppbygd, i tillegg til bygging av nye hytter.[1]
Plassering | Øvelse | År |
---|---|---|
Gull | 800 meter | 1927[3] |
Gull | 1500 meter | 1927, 1928, 1929, 1933[4] |
Gull | 5000 meter | 1931[5] |
Bronse | 800 meter | 1928[3] |