I våre dager er Reidar Anthonsen et tema som har blitt stadig mer aktuelt i samfunnet. Over tid har vi sett hvordan Reidar Anthonsen har fått plass på ulike områder, fra politikk til underholdning. Det er tydelig at Reidar Anthonsen har generert en stor innvirkning på måten vi lever og forholder oss til verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Reidar Anthonsen og dens innflytelse på hverdagen vår, samt utfordringene og mulighetene den gir for fremtiden.
Reidar Anthonsen | |||
---|---|---|---|
Født | 22. des. 1918![]() | ||
Død | 1. nov. 2003![]() | ||
Beskjeftigelse | Journalist ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge |
Reidar Anthonsen (født 22. desember 1918 i Kristiania, død 1. november 2003 i Oslo) var en norsk journalist, forfatter og låtskriver, kjent fra Dagbladet der han var Satyr 1948-88.[1]
Men, først var han journalist i Tromsø (avis) 1945-46. Anthonsen redigerte bysida i Dagbladet og fikk blant annet plass til tekstene av Arne Hestenes og Nils Werenskiold, tegninger av Gösta Hammarlund, dustene fra Fredrik Stabel, fotografiene av Sverre Heiberg, samt sin egen petit-spalte han signerte med Satyr. Ellers var han fra 1950-66 han redaktør av «Dyrenes beskytter», utgitt av Dyrebeskyttelsen. Han kåserte for radioen blant annet i 1984 og er en del sistert på at «gamle guttebøker skal ikke leses om igjen. De skal erindres».
Han skrev også en del bøker. Debuten var trist, om en journalist. Fra hans opphold i Heskestad ble hans 48 brev fra dalstroka innafor ble i 1965 til «Dalstrøkene innafor», som anmelderen i VG sa var en «skjønn liten bok om nesten ingenting, og om alt».[2] Under dekknavnet Carl Schriver skildret i 1981 etterkrigsepoken i norsk presse. I 1955 vant han NRKs hørespill-konkurranse (500 kroner) og uttalte at han «alltid har drømt om et lite mord» og at han ble «hoppende glad» da Arild Feldborg ringte.[3] For Radioteatret bidro han med til fem Knut Gribb-oppsetninger (Knut Gribbs bedrifter) så sent som i 2000.
Reidar Anthonsen ser ikke noe annet med øynene enn vi ser. Men han ser alt så annerledes, slik vi gjerne ville ha sett tingene
Torleiv Opstad, 1965[2]
Til Søndagsposten bidro han med rundt 20 visetekster og fikk antatt blant annet «Genser'n te'n Johansen» med musikk av Bjarne Amdahl, gjort til en landeplage av Ola Isene og Aud Schønemann i 1962. Anthonsen skrev også «Lille Jensen drar til Mandalay» urfremført av Rolf Just Nilsen i 1964. To andre var «Svarta Bjørn», «Rallar-Kalle» og «Kina-Olsen». Den om genseren ble fremført i 2003 da biografien om Anthonsen ble lansert på Herr Nilsen ei uke før hans død.[4] Det var Erik Bye og Nora Brockstedt som sang med Willy Andresen ved pianoet.[5]