I dagens verden har Reichspartei des deutschen Mittelstandes blitt et tema med stor relevans og interesse for mennesker over hele verden. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Reichspartei des deutschen Mittelstandes fått økende betydning i folks daglige liv, og påvirket områder som utdanning, arbeid, politikk, helse, blant andre. Derfor er det avgjørende å forstå og analysere i detalj hvordan Reichspartei des deutschen Mittelstandes endrer og former verden vi lever i, samt mulige implikasjoner og konsekvenser dette kan få i fremtiden. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen og relevansen av Reichspartei des deutschen Mittelstandes i dag, samt utfordringene og mulighetene det gir for det moderne samfunnet.
Reichspartei des deutschen Mittelstandes | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | Weimarrepublikken | ||
Grunnlagt | 1920 | ||
Nedlagt | 1932 | ||
Ideologi | Konservatisme korporativisme | ||
Politisk posisjon | Høyresiden |
Reichspartei des deutschen Mittelstandes («Rikspartiet for den tyske middelklassen»), også kalt Wirtschaftspartei (WP) («Næringslivspartiet») og i de første årene 1920-1925 Wirtschaftspartei des deutschen Mittelstandes («Næringslivspartiet for den tyske middelklassen») var et næringsliberalt tysk parti under Weimar-republikken.
Partiet henvendte seg i første rekke til den såkalte Mittelstand, herunder butikkeiere, håndverkere og andre som drev eller arbeidet i mindre private bedrifter, og framsto som et rent interesseparti for disse på den borgerlige høyresiden.
Ved Presidentvalget i Tyskland 1932 støttet partiet Paul von Hindenburg og fra riksdagsvalget i juli 1932 hadde partiet et valgsamarbeid med Bayerische Volkspartei, men tapte allikevel nesten alle mandatene i Riksdagen. Ved valget et halvt år senere fikk partiet bare valgt inn partilederen Johann Viktor Bredt. Partiet deltok ikke ved valgene i 1933 og oppløste seg selv i april samme år. En rekke av lederne gikk da inn i det nasjonalsosialistiske NSDAP.
Riksdagsvalg | ||
---|---|---|
Riksdagsvalget i mai 1924 | 1,8 % | 7 seter |
Riksdagsvalget i desember 1924 | 2,3 % | 11 seter |
Riksdagsvalget i 1928 | 4,5 % | 23 seter |
Riksdagsvalget i 1930 | 3,9 % | 23 seter |
Riksvalgvalget i juli 1932 | 0,4 % | 2 seter |
Riksdagsvalget i november 1932 | 0,3 % | 1 sete |