Rehabeam av Juda

I dagens verden fortsetter Rehabeam av Juda å være et tema med stor interesse og debatt blant både eksperter og hobbyfolk. Med utviklingen av teknologi og globalisering forblir Rehabeam av Juda relevant i vårt moderne samfunn og fortsetter å provosere en rekke blandede følelser og meninger. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Rehabeam av Juda og dens innvirkning på våre daglige liv, og undersøke alt fra dens opprinnelse til dens nåværende innflytelse på verden. I tillegg vil vi analysere de ulike synspunktene og kontroversene rundt Rehabeam av Juda, med mål om å gi et fullstendig og balansert syn på dette viktige temaet.

Rehabeam av Juda
Født972 f.Kr.Rediger på Wikidata
Jerusalem
Død914 f.Kr.Rediger på Wikidata
Jerusalem
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • King of Judah
  • King of Israel Rediger på Wikidata
EktefelleMaaka[1]
Mahalat
FarSalomo[2]
MorNaama[2]
SøskenMenelik I av Etiopia
BarnAbia av Juda[3]
Saham
Jeush[4]
Shemariah[4]
NasjonalitetKongedømmet Judea
GravlagtJerusalem

Rehabeam (hebraisk: רְחַבְעָָםRĕḥaḇʿām; gresk: ῬοβοάμRhoboám) var ifølge Bibelen Salomos sønn og etterfølger på tronen.

Han var 41 år gammel ved tronbestigelsen. Han arvet hele riket, men et opprør var allerede i gang. Da han kunngjorde at han ville bruke harde midler for å kreve lydighet, rev til sist de ti stammene seg løs, og delingen av Israel var et faktum.

Rehabeam ble gift med Mahalat, som var datter av kong Davids sønn Jerimot og av Abihajil, datter av Davids bror Eliab. Med Mahalat fikk Rehabeam sønnene Je'usj, Sjemarja og Saham. Han giftet seg også med Ma'aka (Mikaja), datter av Uriel fra Gibea og Absaloms datter Tamar. Hun fødte ham Abia, Attai, Sisa og Sjelomit. Rehabeam tok seg i alt atten koner og seksti medhustruer. Han fikk tjueåtte sønner og seksti døtre. (2. Krønikebok 11:18-21)

Under hans styre angrep farao Sjisjak og plyndret riket for skatter.

Referanser

  1. ^ Andre Krønikebok, avsnitt, vers eller paragraf 20, kapittel 11
  2. ^ a b Q22001995
  3. ^ Første Krønikebok, avsnitt, vers eller paragraf 10, kapittel 3
  4. ^ a b 2. Krønikebok 11, avsnitt, vers eller paragraf 19